Børser snudde ned, Norges Bank holder stø kurs

Nasdaq endte ned hele 5 prosent fra dagen før. Dette skjedde parallelt med at rentene på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid («tiåringen») steg markert, opp til en topp på 3,1 prosent i halv åtte-tiden i går kveld norsk tid. I morgentimene i dag noteres den amerikanske tiåringen til 3,05, 13 basispunkter høyere enn på samme tid i går. S&P 500, som er mindre rentesensitiv enn teknologitunge Nasdaq, falt med 3,6 prosent. I Europa endte børsene i moderat minus, etter en sterk åpning. Stoxx 600 falt med 0,7 prosent.

Den sviktende risikoappetitten blant investorene ga tydelige spor i valutamarkedene. Dollaren styrket seg på bred basis. EURUSD noteres nå på 1,053, 0,8 prosent lavere enn i går morges. Tilsvarende har den norske krona, som sjelden er populær ved børsstormer, svekket seg på bred basis. EURNOK noteres i skrivende stund til 10,01, opp 22 øre fra samme tid i går. USDNOK er oppe i 9,50, 27 øre høyere enn i går morges.

Det er nærliggende å tro at den utløsende årsaken til børsfallet var en forsinket reaksjon på Fed-beskjeden onsdag kveld. Børsoppgangen og rentenedgangen som kom i kjølvannet av den var trolig et uttrykk for en umiddelbar lettelse over at Powell sa at komiteen ikke «aktivt vurderer» rentehopp på 75 basispunkter. Kan hende har markedsaktørene nå fått tygget på totalbudskapet, og kommet til at ettersom inflasjonsbekjempelsen så tydelig har forrang framfor andre mål, forblir det sannsynlig at rentene rykker betydelig videre opp. Sammen med andre parallelle bekymringer, som krigen i Ukraina og nedstengninger i Kina, legger dette grunnlaget for volatile markeder også i tiden som kommer.
 
Tidligere på dagen leverte Norges Bank et budskap helt i tråd med våre og markedenes forventninger. Renta ble holdt uendret på 0,75 prosent, og Norges Bank holder stø kurs mot rentehopp i juni. Ennå er planen å gå gradvis fram med rentehoppene, ettersom det er usikkerhet om den økonomiske utviklingen og om hvordan husholdningene vil tilpasse seg et høyere rentenivå. Men, akkurat som i mars, påpeker komiteen at dersom det skulle bli utsikter til mer varig høy prisvekst, så kan renta bli satt raskere opp. Vi holder en knapp på at renta settes opp en gang i kvartalet også framover, til en topp på 2,50 % i slutten av 2023, det høyeste nivået siden 2009.
 
Bank of England (BoE) leverte sitt fjerde rentehopp på rappen i går, på 25 basispunkter til 1,0 prosent. Samtidig ble guidingen fra marsmøtet opprettholdt: Det vil trolig være på sin plass med en viss grad av videre innstramning i månedene som kommer. Men den pengepolitiske komiteen er tydelig splittet. Tre av ni medlemmer tok dissens på rentebeslutningen, og ønsket å heve med 50 basispunkter. «Noen medlemmer» mente på sin side at det ikke var nødvendig med å guide for videre hevinger, ettersom risikoen knyttet til vekst og inflasjon nå framstår som mer balansert. Vi kan også legge merke til at BoE nå anslår et økonomisk tilbakeslag som følge av den høye inflasjonen og høyere renter. I 2023 er BNP ventet å falle med 0,25 prosent.

Dagens viktigste (varslede) begivenhet er utvilsomt den månedlige arbeidsmarkedsstatistikken fra USA. Det er ventet at sysselsettingsveksten (utenom landbruk) var på 380 000 i april. Det er i så fall lavere enn i mars (431 000), men fortsatt et svært solid tall. Vår forventning ligger høyere, på 450 0000. Arbeidsledigheten er ventet å ha falt ytterligere, med en tidel til 3,5 prosent, den laveste raten siden februar 2020, før pandemien slo inn over økonomien. Men arbeidsmarkedet er mye strammere enn det dette tallet i seg selv signaliserer. En rekke indikatorer viser at aldri i nyere tid har vært vanskeligere for bedriftene å få tak i arbeidskraft. Det er rekordhøye to ledige stillinger per arbeidsledig.

Til sist: De som ønsker å lese mer om hvordan Riksbankens pengepolitiske komité selv vurderte sin oppsiktsvekkende snuoperasjon i april har sjansen til det når referatet fra møtet publiseres i dag. En spektakulær oppjustering av både inflasjons- og renteprognoser endte med i et rentehopp i april, mer enn to år tidligere enn det som var planlagt bare to måneder i forveien.

Mens visibiliteten når det gjelder kommende renteøkninger løftet det amerikanske aksjemarkedet på onsdag la nøkkeltall som indikerte en sterkere inflasjon enn fryktet i går grunnlag for tvil om sentralbanken vil kunne manøvrere økonomien inn mot en myk landing. Dow snudde ned 3.1 %, S&P500 endte ned 3.6 % og Nasdaq falt med 5 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene steg til 104-127% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen snudde opp 22.7 % til 31.2 punkter. I Japan har handelen i obligasjonsmarkedet i dag åpnet igjen og avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner ligger i morgentimene på 3.06 %. Det er opp 3 basispunkter i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.

Gårsdagens negative kursutvikling i USA legger sammen med tall som viser noe høyere KPI-vekst i april enn ventet press på det gjenåpnede japanske aksjemarkedet i dag. Valutakursutviklingen og selskapsnyheter trekker imidlertid i motsatt retning og Nikkei-indeksen er kort før stengetid i dag opp 0.8 %. De viktigste kinesiske indeksene er samtidig ned inntil 4.1 %. I pressekonferansen etter onsdagens rentemøte la den amerikanske sentralbanksjefen mye vekt på ubalansene i arbeidsmarkedet. Tallene som oppsummerer utviklingen i det amerikanske arbeidsmarkedet gjennom april legges fram kl. 14.30 i ettermiddag norsk tid. Ettersom veksten i antall sysselsatte skal være begrenset av tilgangen på tilgjengelig relevant arbeidskraft venter vi at fokus denne gangen i første rekke vil være rettet mot ledighetstallene, lønnsveksten og andelen deltakere i arbeidsmarkedet.

OPEC+ valgte i går den politiske middelveien og holdt seg dermed til den opprinnelige planen. En opptrapping av oljeproduksjonen med i overkant av 400k fat pr. dag fra juni må også sees i lys av at enkelte medlemmer allerede skal ha kapasitetsmessige utfordringer med å innfri tidligere avtalte produksjonsvolumer. I kombinasjon med annonserte amerikanske intensjoner om på sikt å fylle opp igjen de strategiske lagrene og samtidig en politisk åpning for å kunne gå rettslig til verks mot OPEC på grunn av kartellvirksomhet har dette støttet oljeprisene det siste døgnet. WTI-prisen var i USA i går uendret på USD 108.28 pr. fat, men har i morgentimene i dag steget noe til USD 108.75 pr. fat. Brent-prisen ligger samtidig på USD 111.23 pr. fat og er med det ned USD 1 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.

I forbindelse med dagens Q1-rapport i Scatec venter vi at investorene i første rekke vil være interessert i hvilke konkretiserte vekstplaner ledelsen kan legge fram for å bevege selskapet mot de allerede kommuniserte målsettingene for 2025. Når det gjelder det tilbakelagte kvartalet ligger våre estimater på linje med konsensus. Vi venter en netto produksjon på 885 GWh, en topplinje på NOK 966 mill. og en EBITDA på NOK 551 mill. For året som helhet og for 2023 har vi imidlertid, før eventuelle justeringer på grunnlag av dagens rapport, EBITDA-estimater som ligger 5-7% under konsensus. Kursen stengte i går på NOK 111.60 pr. aksje og vi har før rapporten en holdanbefaling med et kursmål på NOK 114 pr. aksje. 

Eksportprisene på norsk laks har steget med rundt 75 % så langt i år og hvordan dette slår ut i tallene for oppdrettsselskapene vil vi få god oversikt over gjennom neste uke. Åtte av selskapene innen tradisjonell oppdrett legger fram kvartalstall i løpet av uken og vil dermed sørge for en jevn strøm av nyheter fra sektoren de neste dagene. Blant disse ser vi størst kurspotensial i chilenske Salmones Camanchaca, hvor vi har en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 58 pr. aksje. Blant aktørene som eksporterer ut fra Nord-Europa ser vi størst kurspotensial for Bakkafrost og Lerøy Seafood. Her har vi kjøpsanbefalinger på begge to med kursmål på henholdsvis NOK 745 og NOK 100 pr. aksje. Mens Salmones Camanchaca i går stengte på NOK 44.50 pr. aksje stengte Bakkafrost på NOK 625 pr. aksje og Lerøy på NOK 83 pr. aksje.