Børsfall, renteoppgang og økte kronesalg

De amerikanske hovedindeksene, S&P500 og Nasdaq, falt henholdsvis 0,78 % og 0,56 %, mens den europeiske samleindeksen, Stoxx600, falt 1,12 %. Børsene i Asia fortsetter nedgangen i dag. Gårsdagen var fjerde dag på rad med børsfall i USA og Europa, og det er nok ikke tilfeldig at sist dag med oppgang var torsdag forrige uke, dagen før Fed-sjef Powell holdt talen sin på Jackson Hole-konferansen. Powells budskap om at Fed skal «keep at it» til jobben er gjort (med å få inflasjonen ned), ble altså ikke tatt i godt imot blant investorene, heller ikke etter å ha latt budskapet synke inn noen dager; snarere tvert imot.

Også i rentemarkedet har investorene latt Powells budskap synke inn. Der var det ikke store reaksjoner rett etter Powells tale på fredag, men renteforventningen har steget gradvis siden det. Forventningen til hva Feds styringsrente skal være to år fram i tid var så lav som 2,40 % 1. august; den var steget til 3,05 % før Powells tale, og har steget videre til 3,17 % nå. Den viktige 10-årsrenta på amerikanske statsobligasjoner har fulgt akkurat samme bane, og handler på 3,19 % nå.

Det er ikke bare i USA at renteforventningene stiger derimot; for det var ikke bare Fed som argumenterte for en mer «haukaktig» pengepolitikk på Jackson Hole-konferansen i helgen. Der gjorde også ECB-medlemmene en god jobb, og det har bidratt til å sende renteforventningen i eurosonen betydelig opp de siste dagene. Før Jackson Hole-konferansen priset man inn at ECBs innskuddsrente skulle stige (fra 0 nå) til 1,93 % om ett år. Nå, en uke senere, prises det inn at innskuddsrenta om et år skal være 2,54 %. Et ganske saftig byks på få dager med andre ord. At renteforventningene i eurosonen har steget mer enn i USA i det siste har gitt støtte til euroen, som klamrer seg fast til paritet mot dollaren, og motviser påstander om at den ville rase videre nedover så fort paritetsgrensa var brutt. At gassprisene har kommet litt ned igjen, til tross for at Russland i dag stenger Nord Stream-rørledningen (et typisk utslag av «buy the rumour, sell the fact»-mentalitet?), er trolig også støttende for euroen.

Den norske krona svekket seg i går, ikke så overraskende kanskje, gitt børsfallet i USA og Europa, men det var faktisk hjemlige forhold som var hoveddriveren bak kronesvekkelsen i går. Norges Bank annonserte nemlig sine valutakjøp, det vil si kronesalg, for september, som skal økes kraftig; fra 1,5 mrd. kroner om dagen nå til 3,5 mrd. kroner om dagen i september. Konsensforventningen var at Norges Bank ikke skulle endre kronesalgene sine i det hele tatt, og vi var eneste bank som hadde sett for oss en økning. Vi (eller nærmere bestemt valutastrateg Magne Østnor) så for oss en økning i de daglige kronesalgene til 2,5 mrd.

Uansett var det en overraskelse for markedsaktørene, som svarte med å sende krona svakere. I skrivende stund må man ut med 10.02 kroner for en euro, opp fra rundt 9.83 i går morges. Så langt i år er det liten tvil om at de høye olje- og gassprisene, og de store, daglige kronekjøpene dette har medført fra olje- og gasselskaper, som må betale mer skatt i norske kroner, har vært støttende for kronekursen. Nå som Norges Bank i større grad balanserer disse kjøpene med økte kronesalg forsvinner derimot den støtten, og vi tror krona vil være mer sårbar for svingninger i investorenes risikoappetitt og andre faktorer i tiden som kommer. For mer om hva vi tror om valutamarkedet, se gjerne denne websendingen, med Magne Østnor og meg selv, spilt inn i går.

Det viktigste på kalenderen i dag blir publiseringen av ISM-indeksen for den amerikanske industrisektoren for august, som ventes å vise avtakende, men fortsatt positiv, vekst. Nøkkeltallene fra amerikansk økonomi har, i alle fall på overflaten, vært noe blandet i det siste. For eksempel var sysselsettingstallene for juli overraskende gode, mens mange andre nøkkeltall har tegnet et mye svakere bilde i det siste. Når frykten for en amerikansk resesjon tiltok i sommer bidro det til lavere renteforventninger og kraftig fall i markedsrentene med løpetid over ett år. Det bidro i andre omgang, paradoksalt nok, til en oppgang i aksjemarkedet og andre risikable aktiva. Akkurat hvordan økt eller redusert resesjonfrykt vil påvirke markedene fremover er dermed ikke helt godt å si. At det vil ha en effekt kan man nok derimo forvente. En stor overraskelse, enten på opp- eller nedsiden, i dagens ISM-publisering vil dermed kunne gi utslag både i aksje- og rentemarkedene.