Morgenrapport:

Børsfest ute og svakere krone

Kanskje er nøkkelen til den svake tendensen i krona å finne i utviklingen i aksjemarkedet.

SVAKERE: Kanskje er nøkkelen til den svake tendensen i krona å finne i utviklingen i aksjemarkedet. Foto: NTB
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 27. feb. 2024
Artikkelen er flere år gammel

I fravær av viktige nøkkeltall og sentralbanktaler nå i starten av uka ble det også en rolig start på uka i markedene i går. Børsene i USA og Europa endte litt ned (S&P500 i USA -0,38%, Stoxx600 i Europa -0,37%, Oslo Børs +0,12%), og den amerikanske 10-års statsrenta steg med omtrent 4bp, til 4,28 % nå.

Krona fortsatte å svekke seg så smått mot euro i går, men reverserte mye av bevegelsen mot slutten av dagen. Krona har trendet litt svakere mot euro i hele år, og svekket seg totalt 1,6 %, til rundt 11,4 nå fra omtrent 11,2 ved inngangen til året. Det er ikke en veldig stor bevegelse, snarere tvert imot. Likevel er den av betydning, ettersom ingen av de vanlige, viktige driverne av kronekursen kan forklare bevegelsen.

Den over tid viktigste driveren av kronekursen; renteforskjellen mot utlandet, har beveget seg i kronas favør så langt i år. Norske markedsrenter med løpetid opp til 2 år har trendet oppover sammenlignet med tilsvarende renter hos våre viktigste handelspartnere (eurosonen, Sverige, Storbritannia og USA). Videre har oljeprisen steget med 4–5 dollar/fatet så langt i år, og aksjemarkedene i Europa og USA har steget med mellom 4 % og 7 %. Risikoappetitten har vært god, med andre ord, og det pleier å være positivt for krona.

Men, kanskje er nøkkelen til den svake tendensen i krona å finne i utviklingen i aksjemarkedet likevel, men på en litt annen måte enn det vi er vant til. For USA og den amerikanske dollaren er den mye fokus på amerikansk «exceptionalism» om dagen; USA har en sterk økonomi, en sterk valuta, og sterke kapitalmarkeder. Verdens største og beste selskaper er i USA, og disse tiltrekker seg mer og mer kapital, og alt bidrar til å forsterke hverandre.

De såkalte «Magnificent seven»-selskapene i USA (Nvidia, Apple, Microsoft, Alphabet, Meta, Tesla og Amazon) har steget med 14 % i verdi bare i år. Mye av oppgangen skyldes nok (og bidrar til) entusiasme også blant utenlandske investorer, som kjøper amerikanske dollar for å være med på børsfesten i disse selskapene. Det bidrar altså til å holde etterspørselen etter den amerikanske dollaren høy.

Men, det er ikke bare i USA det finnes «superselskaper», også i Europa er det et knippe gigaselskaper som har gjort det svært bra den siste tiden, som danske Novo Nordisk, sveitsiske Nestlé og Novartis, og franske L’Oréal og LVMH. De har bidratt til at den europeiske hovedindeksen, Stoxx600, nådde en ny toppnotering forrige uke.

Mens hovedindeksene i USA og Europa har steget til nye rekorder i år, har utviklingen på Oslo Børs vært laber. Oslo Børs har falt med rundt 3,5 % så langt i år, mot oppgangen i USA og Europa på 4-7%. De største selskapene på Oslo Børs er knyttet til olje og energi, en sektor som nok ikke skaper den samme entusiasmen som superselskapene i USA og Europa om dagen.

Dermed, selv om det ikke er noe tegn til at utlendingene ‘flykter’ fra Oslo Børs, er det tydelig at det er andre steder som fremstår mer attraktive å investere i akkurat nå. I valutamarkedet handler alt om det relative, så dette kan kanskje forklare noe av den svake tendensen i krona den siste tiden, som er vanskelig å forklare med de mer tradisjonelle driverne av kronekursen. 

Nå på morgenkvisten kom forventningsbarometeret for første kvartal, som måler stemningen blant norske forbrukere. Den steg videre, til -26,6 fra -29,7, og grunnen til det er et mer positivt syn på fremtiden, både på vegne av landets og egen økonomi.