Børsnedgangen fortsetter

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av rente- og valutaanalytiker Ingvild Borgen Gjerde: 

Den avdempede stemningen fortsetter ettersom de fleste store børsene i Asia åpnet i minus mandag morgen. Dermed har de fulgt i trenden fra forrige uke, der aksjemarkedene verden over falt, med S&P500 i USA ned 0,65 prosent uken sett under ett og 1,1 prosent på fredag.

Tech drar ned

Nedgangen i aksjemarkedene forrige uke, og gjennom september, har vært drevet av de store teknologiselskapene i USA. Mens MSCI All Country World-indeksen, som inneholder de største børsnoterte selskapene fra hele verden, har falt 4,6 prosent siden den siste toppnoteringen 2. september, har den teknologidominerte Nasdaq-indeksen i USA falt med nesten 11 prosent i samme periode. Ettersom det er nettopp de store teknologiselskapene som har steget aller mest siden bunnen i mars, med Nasdaq-indeksen opp nesten 90 prosent (mot «bare» 50 prosent i MSCI AC World), er det naturlig at det også er disse som faller mest når markedet først korrigerer.

Ekstremt viktig for oppgangen i aksjemarkedet

Når det er sagt reflekterer fallet i de store teknologiaksjene at de faktorene som har drevet markedet opp siden mars nå virker å avta i styrke, samtidig som nye, eller rettere sagt gamle men glemte, faktorer nå kommer tilbake i fokus. Det er liten tvil om at den svært ekspansive pengepolitikken siden mars, med lave renter og aktivakjøp fra sentralbankene, har vært ekstremt viktig for oppgangen i aksjemarkedet. Etter forrige ukes rentemøte i den amerikanske sentralbanken (Fed) ble det imidlertid klart at selv om de ønsker seg høyere inflasjon, så har ikke Fed tenkt til å gjøre noe mer for å oppnå det med det første.

Ingen enighet i USA

Håpet blant investorene om mer stimulans, for eksempel i form av økte kjøp av statsobligasjoner med lang løpetid, ble dermed redusert, noe som nok kan forklare den mer avdempede stemningen på børsene mot slutten av uka. Selv om lave renter og aktivakjøp har kommet for å bli en stund, er ikke det i seg selv nok til å drive børsene oppover i evig tid, i hvert fall ikke når negative nyheter fortsetter å dominere fra andre hold.

I tillegg til at håpet om mer støtte fra pengepolitikken har avtatt i løpet av september, har også håpet om mer støtte fra finanspolitikken begynt å svinne hen. I USA er de fortsatt ikke kommet til enighet om en ny støttepakke til de som er hardest rammet av koronakrisen, ettersom Demokratene og Republikanerne står for langt fra hverandre med tanke på hvor stor pakke de ønsker. Etter den første pakken, på over 3000 mrd. dollar, ønsker Republikanerne nå en langt mer beskjeden pakke, der det siste forslaget lå på 500 mrd. dollar. Demokratene ønsker seg derimot noe langt mer omfattende, og en ny pakke på minst 2200 mrd. dollar.

Bekymring over høyt pengebruk

Ettersom presidentvalget nærmer seg 3. november virker det vanskeligere for de to partiene å komme til enighet. Presidenten selv virker derimot ikke å dele sine partifellers bekymring over for høy pengebruk, samtidig som han selv har mye å vinne på mer støtte til økonomien i oppkjøringen til valget. Det kan forklare hvorfor president Trump onsdag forrige uke kom med en oppfordring til republikanerne om å bevege seg mer i retning av demokratene, og tillate en større pakke. Dersom noe slikt skulle få gjennomslag vil nok det gi et nytt løft til markedet, som virker å ha gjort seg avhengig av stimulans i en eller annen form i 2020.

Korrigeres ned igjen

Mens fraværet av nye stimulanser nok kan forklare at markedet har korrigert litt ned så langt i september, preges overskriftene samtidig mer og mer av gamle kjente, men i det siste litt oversette, risikofaktorer. Brexit-forhandlingene mellom EU og Storbritannia ser ikke ut til å bli noen smooth sailing, etter at statsminister Boris Johnson tidligere i september foreslo ny lovgivning som vil overkjøre deler av Brexit-avtalen fra i fjor, blant annet den svært kinkige delen som omhandlet grenseovergangen mot Nord-Irland. Samtidig fortsetter president Trump i USA å legge begrensninger på kinesiske teknologiselskapers utbredelse i USA, der et av de siste stikkene er å prøve å forby bruken av den kinesiske appen WeChat.  

Kort oppsummert kan en si at markedsoppgangen siden mars har vært drevet av stimulans, og uten mer av det, samtidig som fokuset begynner å skifte tilbake på gamle risikofaktorer, er det naturlig at markedet nå korrigeres litt ned igjen.