Børsoppgang før supertirsdag

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av rente- og valutanalytiker Ingvild Borgen Gjerde:

Oppgangen i USA kom på tampen av en litt mer blandet dag i Europa der hovedindeksen, Stoxx600, var flat. Rentene på trygge statsobligasjoner fortsatte imidlertid å falle, og tiårsrentene i USA og Tyskland falt henholdsvis 4 og 1 basispunkter. At rentene fortsatte å falle mens børsene hentet seg inn illustrerer en av to ting, eller gjerne en kombinasjon: at bekymring for coronaviruset og effekten på verdensøkonomien fortsatt preger store deler av markedet, som fortsetter å søke seg til trygge havner som statsobligasjoner. Den andre forklaringen er at børsen i USA steg nettopp fordi rentene falt, noe de gjorde på grunn av løftene fra sentralbankene om å komme med støttende tiltak dersom det skulle bli behov for det.

Klare til å «ta nødvendige grep» 

I går fulgte nemlig sentralbankene i Japan og Eurosonen opp meldingen fra den amerikanske sentralbanken (Fed) fra fredag kveld, om at de fulgte nøye med på situasjonen knyttet til coronaviruset, og at de sto klare til å «ta nødvendige grep» dersom det skulle bli behov for det.

Hvordan pengepolitiske stimulanser kan hjelpe når økonomien rammes av et virusutbrudd er det flere som setter spørsmålstegn ved, og det enkle svaret er vel dessverre: «lite». I Japan og Eurosonen har også sentralbankene lite å stille opp med, ettersom rentene allerede er negative, og de allerede støttekjøper statsobligasjoner og andre verdipapir i stor skala. Det de derimot kan gjøre er å sikre at det finansielle systemet fungerer som det skal, og tilby likviditet til bankene som trenger det.

Kutte renta?

Fed i USA har litt mer å stille opp med, og vi tror også, etter beskjeden fra sentralbanksjef Powell på fredag, at de vil kutte renta med hele 0,50 prosentpoeng på møtet om drøyt to uker. Les mer om det i Knut Magnussens notat her. At Fed skal kutte renta som følge av coronaviruset gir også litt mer mening, ettersom den indirekte effekten av coronaviruset på amerikansk økonomi, via det kraftige børsfallet, faktisk kan motvirkes av et rentekutt.

Som beskrevet i mer detalj i denne rapporten, har amerikanske husholdninger en stor del av formuen sin investert i aksjer og andre verdipapirer, i motsetning til for eksempel norske husholdninger, som stort sett investerer i bolig. Et kraftig børsfall i USA får dermed en formueseffekt på husholdningene, noe som kan påvirke det private forbruket. Dette er også, tror vi, den viktigste grunnen til at Fed vil kutte renta, nemlig å motvirke den finansielle innstrammingen som følger av kraftig børsfall.

Biden versus Sanders

En annen mulig forklaring på børsoppgangen i år, som også kan forklare hvorfor børsene i USA steg langt mer enn de i Europa, er lettelse over resultatene fra det Demokratiske partiets primærvalg i South Carolina i helgen. Der stakk tidligere visepresident Joe Biden av med seieren, noe som var sårt tiltrengt etter at Biden har gjort det svakt i de tidligere primærvalgene.

Før helgen viste meningsmålingene at Biden hang bak Bernie Sanders, som ligger best an, med hele 10 prosentpoeng. Sanders leder fortsatt, men ledelsen har kommet noe ned etter helgen. Biden går for å være en langt mer moderat kandidat en Sanders, som lener mer mot venstre. At Pete Buttigieg, en annen moderat kandidat, trakk seg og ga sin støtte til Biden, øker sistnevntes sjanser.

Markedet skeptisk til Sanders

Grunnen til at dette kan ha bidratt til børsoppgangen er at det lenge har sett ut som at Bernie Sanders vil gå seirende ut av dagens «Super Tuesday», der hele 14 stater samt øygruppen Amerikansk Samoa skal stemme. 34 prosent av delegatene som skal nominere Demokratenes presidentkandidat på partikonferansen i juli skal fordeles i dag. Kandidaten som går seirende ut vil dermed ha en svært god sjanse til å sikre den nominasjonen.

Dersom Sanders gjør det bra, vil det trolig ikke bli tatt godt imot i markedet. Sanders er en selvutnevnt «sosialist», et begrep som ikke klinger bra i ørene på mange amerikanere, og i hvert fall ikke på Wall Street. Sanders forsalg om økning i selskaps- og formuesskatten, for å finansiere en kraftig oppbygging av velferdsstaten, og gjeninnføre den såkalte Glass-Steagall loven som regulerer banksektoren, er blant de mindre populære forslagene på Wall Street.

Åtte av åtte meningsmålinger viser at Sanders ville slått Trump

Dette reverserer mye av det den sittende presidenten har gjort de siste årene som nettopp har bidratt til den kraftige børsoppgangen i denne perioden. Ulike investorundersøkelser viser at investorene mener det vil være svært negativt for aksjemarkedet dersom Sanders vinner, men samtidig at de ikke tror han har en sjanse til å slå Donald Trump. Dette står i kontrast til meningsmålingene, der åtte av åtte viser at Sanders faktisk ville slått Trump dersom det var presidentvalg i dag.

«Risikoen» som Bernie Sanders utgjør for aksjemarkedet virker dermed å være kraftig underpriset av investorene, og dermed blir dagens valgrunder i USA svært spennende å følge med på.