Børsoppgang til tross for resesjonsfrykt

At minste motstands vei for aksjemarkedet er oppover har vi blitt vant til de siste årene, men gårsdagens oppgang på europeiske børser var likevel litt vanskelig å forstå seg på. Krigen i Ukraina fortsetter, inflasjonsforventningene stiger, det samme gjør rentene. Samtidig har den famøse rentekurven i USA (forskjellen mellom rentene på ti- og toårs statsobligasjoner) nærmet seg invertering den siste tiden (høyere tiårs- enn toårsrenter), noe som historisk har blitt etterfulgt av en resesjon i amerikansk økonomi. Om det skyldes det første eller det siste eller litt av alt så har uansett «resesjon» blitt et ord vi har hørt og lest mer av de siste dagene. Det, kombinert med utsikter til høyere renter fra alle de store sentralbankene, er ikke positivt for aksjemarkedet, uansett hvordan man vrir og vender på det.
 
Den eneste gode forklaringen på at de store børsen i Europa steg med 1%-2% i går er at energiprisene falt mye. Prisen på nordsjøolje med levering om en måned falt fra 112 dollar/fatet til 102,5 i dag tidlig. Prisen på gass i Europa falt fra 130 EUR/mwt til 110,5, det vil si nesten 50 % lavere enn toppen forrige uke. Gassprisene i Europa har falt samtidig som flyten av russisk gass til kontinentet holder seg stabil, og faktisk har tatt seg opp siden starten av året. Det, kombinert med nyhetene om nedstengning i deler av Kina over helgen, som følge av nye koronautbrudd, gjør at utsiktene for tilbud- og etterspørselsdynamikken i olje- og gassmarkedet kanskje har blitt litt mindre anstrengt, og den kan forklare den positive børsutviklingen i Europa.
 
Noe som derimot bør ha vært litt anstrengt er stemningen mellom Jake Sullivan, USAs sikkerhetsrådgiver, og hans kinesiske motpart, Yang Jiechi, når de møttes i Roma i går. Tema for møtet var krigen i Ukraina. Financial Times (FT) skrev på søndag at Russland har spurt Kina om hjelp i krigen, og det har senere kommet fram at de ba om ulike typer militært utstyr, blant annet luftvernsmissiler og droner. Kinesiske diplomater i USA svarte søndag at de ikke kjente noe til det, men mandag ettermiddag skrev FT at ifølge amerikanske diplomater har kineserne signalisert villighet til å assistere Russland militært i Ukraina. Dersom det stemmer vil det markere en betydelig opptrapping av konflikten. Ifølge Reuters brukte Sullivan møtet til å blant annet advare Kina mot å hjelpe Russland, mens kineserne på sin side sa at påstandene om at de vurderte det ikke var riktige.
 
Frykt for en betydelig opptrapping av krigen, med Kina involvert, virker uansett å ha påvirket børsene i USA negativt i går, der S&P500 falt 0,75 % og Nasdaq falt 2,04 %. At sistnevnte, som domineres av de store, høyt prisede teknologiselskapene, falt såpass mye mer tyder imidlertid på at gårsdagens renteoppgang også påvirket negativt. Den viktige 10-årsrenta i USA steg fra rett under 2 % til 2,13 % i løpet av dagen, hvor den også handler nå, og det er det høyeste nivået på nesten tre år. Høyere inflasjonsforventninger og høyere renteforventninger er grunnen til det. I USA prises det nå inn nesten åtte rentehevinger de kommende 12 månedene, opp fra under tre i starten av året og under sju før krigen brøt ut.  
 
Av planlagte begivenheter i dag blir det viktigste her hjemme Norges Banks regionale nettverksrapport. Rapporten er basert på undersøkelser som ble gjort i februar, men trolig før krigen i Ukraina brøt ut, så eventuelle virkninger av den vil ikke komme fram. Undersøkelsen har likevel en verdi, da den vil vise i hvilken grad norsk økonomi fortsetter i samme spor som den forrige undersøkelsen viste; med solid vekst, høyere kapasitetsutnyttelse og økende knapphet i arbeidsmarkedet. Gjør den det vil det være enda et argument for at Norges Bank vil signalisere en høyere rentebane i forbindelse med rentemøtet sitt neste uke.
 
Vi venter at Norges Bank vil heve renta litt mer enn de selv har signalisert hittil, fordi inflasjonen, og trolig lønnsveksten, blir høyere enn de har lagt til grunn. Inflasjonstallene for februar som kom forrige uke viste en kjerneinflasjon på 2,1 % år/år, betydelig høyere enn Norges Banks anslag på 1,3 %. Det, kombinert med utsikter til høyere lønnsvekst, tror vi betyr at de hever renta fire ganger i år, og til 2,00 % totalt. At Norges Bank skal heve renta mye mer enn det tror vi derimot er mindre sannsynlig. Sammenlignet med andre sentralbanker er det viktig å huske på at Norges Bank kom i gang med rentehevinger tidligere enn de fleste andre, og allerede har hevet renta to ganger. Selv om inflasjonstallene her hjemme også overrasker på oppsiden har Norges Bank dermed ikke «havnet bakpå» på samme måte som andre sentralbanker nok føler at de har.