Lesetid
6 min lesetid
Publisert
19. okt. 2022
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 19. oktober:
Børsoppgang tross begrenset BoE-nåde
Bank of England viser begrenset nåde overfor hardt prøvede britiske statsgjeldsmarkeder.
Bank of England viser begrenset nåde overfor hardt prøvede britiske statsgjeldsmarkeder. Krympingen av sentralbankens balanse, som etter store verdipapirkjøp de siste årene har kommet opp i hele 838 milliarder pund, settes i gang om knappe to uker, omtrent som planlagt. Salgene av obligasjoner ble utsatt med en knapp måned, til 31. oktober, på grunn av turbulensen knyttet til Truss’ regjerings sterkt ekspansive og gjeldsfinansierte budsjettforslag. En artikkel i Financial Times hevdet at salgene vil bli utsatt enda lenger. Det ble imidlertid dementert av Bank of England i går formiddag, og etter markedenes stengetid kom flere detaljer. Salgene av obligasjoner starter 1. november, altså bare én dag senere enn planlagt, for å unngå kollisjon med framleggelsen av det nye budsjettforslaget.
En viss oppmykning er gjort: Det skal i første omgang selges obligasjoner med kort og medium løpetid, og ikke obligasjoner med løpetid på over 20 år. Sistnevnte er segmentet der kraftig renteoppgang på kort tid har skapt store likviditetsproblemer for britiske pensjonsselskaper og fondene som har levert tjenester til dem. Dermed får disse litt mer pusterom for å ordne opp i sine posisjoner.
Børsene fortsatte å stige i går, og futuresmarkedet peker mot videre oppgang i dag. Europeiske Stoxx 600 var opp 0,3 prosent tirsdag, mens Oslo Børs steg 0,9 prosent. I USA steg S&P 500 med 1,1 prosent, mens teknologibørsen Nasdaq steg 0,9 prosent. At noen av de største bankene i USA leverte overraskende gode resultater i tredje kvartal, og viser til robuste amerikanske forbrukere som årsak til dette, bidrar til den gode stemningen.
Til tross for at risikoappetitten tydeligvis er på stigende kurs, har den norske krona svekket seg på bred basis det siste døgnet. EURNOK og USDNOK noteres i morgentimene til 10,40 og 10,57, henholdsvis åtte og elleve øre høyere enn i går morges. En medvirkende årsak kan ha vært et fall i prisen på nordsjøolje, på 2 prosent til 90,5 dollar fatet. Rentene på lange statsobligasjoner har steget litt videre. Den amerikanske tiåringen noteres nå til 4,02 prosent, mens den tyske og norske endte på henholdsvis 2,29 og 3,62 prosent i går.
I kveld publiseres Beige Book, som oppsummerer funnene fra Federal Reserves jevnlige intervjurunde med amerikanske bedrifter. De siste rapportene har signalisert at aktivitetsveksten har sakket betraktelig på farten, og dessuten at pris- og lønnspresset har avtatt noe. Boligmarkedet viser de aller tydeligste tegnene på nedkjøling. I ettermiddag slippes tall for boligbygging- og tillatelser, som har falt kraftig siden i vår, som følge av stadig høyere inflasjon og renter. Statistikken for august måned overrasket med en markert oppgang, men mesteparten av oppgangen er ventet å ha blitt reversert i september.
Etter nedslående inflasjonstall forrige uke priser markedene inn en renteoppgang på 75 basispunkter på Fed-møtet i starten av november, til et intervall på 3,50 – 3,75 prosent. Ifølge «dot-plotet» fra septembermøtet i Fed ser komiteen for seg en topp på 4,50 % i 2023. På en paneldebatt i går sa imidlertid Neel Kashkari, sjef i Minneapolis Fed, at uten forbedring i den underliggende inflasjonsutviklingen så kan han ikke se for seg at han vil argumentere i favør av å stoppe renteøkningene straks den øvre delen av renteintervallet er oppe i 4,5 eller 4,75 prosent. Han er særlig bekymret for at prisveksten på tjenester, en kategori der prisene typisk ikke endres så ofte, fortsetter å overraske på oppsiden. Det hører med til historien at Kashkari i år blitt kjent som en av de mest «haukaktige» medlemmene i den amerikanske rentekomiteen.
Inflasjonen var trolig på 10,0 prosent år/år både i Storbritannia og i eurosonen i september. Det er i alle fall konsensusestimatet i forkant av de britiske tallene som slippes klokka 8 i dag. For eurosonen er oppgangen på ni tideler til ti blank allerede publisert, gjennom førsteestimatet forrige uke. Dagens endelige inflasjonsstatistikk fra eurosonen vil gi mer informasjon om drivkreftene bak oppgangen.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Selskapsrapportering på den positive siden, bedre industriproduksjonstall enn ventet og redusert bekymring for et ustabilt britisk finansmarked oppveide for stigende renter og lavere oljepris i det amerikanske aksjemarkedet i går. Indeksene kom ned igjen etter en god start, men Dow endte fortsatt opp 1.1 %. S&P500 steg også med 1.1 %, mens Nasdaq fortsatte opp 0.9 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene kom inn på 95-103% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen falt tilbake med 2.8 % til 30.5 punkter. I rentemarkedet ligger avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner i morgentimene på 4.03 %, opp 5 basispunkter i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går. Futureskontrakten på S&P500-indeksen indikerer i morgentimene en åpning opp 0.7 % for det amerikanske markedet i ettermiddag.
I Asia ser det heller ikke i dag ut til å være noen stor bekymring for de uteblitte kinesiske nøkkeltallene og med blikket rettet mot utviklingen i USA fortsetter indeksene oppover. I Japan er Nikkei opp med 0.5 %. I Kina er de viktigste indeksene imidlertid ned med inntil 1.5 %. Nedgangen her ser i første rekke ut til å være drevet av teknologisektoren. I Europa vil interessen også i dag være rettet mot UK, hvor vi både får en oppdatering av de britiske KPI-tallene for september og representanter for BOE vil holde innlegg om den nåværende og tidligere krisehåndteringer i finansmarkedene. I USA vil Feds statusrapport for økonomien, Beige Book, kunne få oppmerksomhet i et marked som imidlertid i hovedsak ser ut til å være fokusert på kvartalsrapporteringen. Netflix var blant selskapene som la fram tall etter stengetid i går og investorene reagerte her i første omgang med å sende aksjen opp med 14 % i handel etter børs. Tesla legger fram sin kvartalsrapport rett etter stengetid i det amerikanske markedet i kveld.
Den noe lavere USD-kursen har sammen med et stadig trangere vindu for å fortsatt få ut russisk olje og gårsdagens foreløpige oppdatering av de amerikanske lagertallene skjøvet oljeprisene opp igjen i morgentimene i dag. Brent-prisen ligger i øyeblikket på USD 90.44 pr. fat, og er med det opp USD 0.43 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går. WTI-prisen var i USA i går ned med USD 2.70 pr. fat til USD 82.90 pr. fat, men har i morgentimene i dag kommet opp igjen på USD 83.69 pr. fat.
Innen det norske markedet åpner i morgen tidlig vil vi ha fått kvartalstall og ikke minst oppdaterte syn på markedsutsiktene fra råvareselskapene BHP og Alcoa. I det norske aksjemarkedet vil dette i tillegg til å gi reaksjoner i tørrbulksektoren også kunne påvirke åpningen for henholdsvis Rana Gruber og Norsk Hydro. BHP har like under 50 % av sine inntekter fra salg av jernmalm og det resterende fra blant annet kobber, kull og nikkel, mens Alcoa har rundt 70 % av omsetningen fra aluminium og det resterende fra bauksitt samt alumina, som begge er oppstrøms i verdikjeden for aluminium. Jernmalmprisene kom ned tidligere i år, men har siden Rana Gruber la fram Q2-rapporten holdt seg i overkant av USD 93 pr. tonn. Med opprettholdte kostnader fra Q2 på USD 51 pr. tonn og fortsatte fraktkostnader på USD 22.50 pr. tonn innebærer det at inntjeningen målt i USD vil kunne ha holdt seg stabil så langt inn i Q4. Selskapet legger fram Q3-tallene den 10. november og vi har her en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 55 pr. aksje. Kursen stengte i går på NOK 55 pr. aksje.
Kursmålet for Norsk Hydro er som for Rana Gruber på NOK 55 pr. aksje, men her med den forskjellen at vi har en salgsanbefaling. Selskapet legger fram Q3-tall neste onsdag. Globalt ventes det for aluminiumsmarkedet en etterspørselsvekst på rundt 3 % gjennom de neste to årene. Samtidig ser vi at aluminiumsprisene i øyeblikket ligger på i underkant av USD 2.200 pr. tonn. Risikoen for en svekkelse av amerikansk økonomi er imidlertid til stede og i de fire periodene med resesjon vi har sett siden begynnelsen av 1990-tallet har prisene ikke bunnet ut før de var nede rundt USD 1.500 pr. tonn. Når det gjelder de helt kortsiktige reaksjonene i Norsk Hydro venter vi at disse vil avhenge ikke bare av hva Alcoa sier om etterspørselsforventningene fremover, men også av hvordan de vurderer en tilbudsside preget av høye energikostnader, nedstengninger i Kina og krigen i Ukraina. Norsk Hydro legger fram Q3-tall neste tirsdag.