Børsoppgang tross frykt for ny resesjon

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av valutastrateg Magne Østnor:

Etter at store deler av forrige uke ble preget av økningen i antall smittetilfeller, frykt for konsekvensene av en ny runde med nedstengninger, manglende enighet om nye finanspolitisk støttetiltak i USA og om handelsavtale mellom EU og Storbritannia, snudde stemningen i mer positiv retning på fredag. Etter tre dager med fall, endte nemlig globale aksjer med oppgang på fredag.

Børsoppgangen var sterkest i Europa, og Stoxx 600 endte dagen opp 1,3 prosent mens i Storbritannia steg FTSE 250 med 1,5 prosent. Sterke selskapsresultater for tredje kvartal fra forbruksrelaterte selskaper vitner om robuste husholdninger, og kan i noen utstrekning forklare aksjeoppgangen. Men samtidig vokser frykten for en dobbel-dipp i Europa, en ny resesjon før man har kommet på beina igjen etter den forrige, i det stadig flere land innfører restriktive tiltak som følge av den kraftige oppblomstringen av smitte den siste tiden.

Tiden begynner å bli knapp for britene. 

Fredag trakk statsminister Johnson noe overraskende seg fra forhandlingsbordet med EU, og sa at britene må forberede seg på at det ikke foreligger noen handelsavtale ved årsskiftet. Lørdag tok en rekke arbeidsgiver- og interesseorganisasjoner til orde for at partene måtte komme til enighet, og at politiske motiver ikke måtte stå i veien for britiske arbeidsplasser. Bekymringen er høyst reell, ifølge en spørreundersøkelse foretatt i slutten av september, er kun halvparten av britiske bedrifter forberedt på en situasjon uten handelsavtale. Det har fått statsministeren til å varsle en mediekampanje for å forberede bedriftene, mens nok håpet er at partenes forhandlingsledere finner felles grunn når de denne uken skal sondere mulighetene for videre forhandlinger.

Blandede tall fra amerikansk økonomi

Amerikanske forbrukere overrasket positivt, til tross for at kriseordningen med ekstra ledighetstrygd ble avsluttet i juli. Detaljomsetningen steg nemlig friske 1,9 prosent fra august til september, trolig løftet av skolestart og forbruk drevet av at mange fortsatt arbeider hjemmefra. Samtidig ser vi en vridning bort fra tjenester og mot varer i USA som i andre land. Vi tror imidlertid forbruket vil dempes fremover. Ikke bare er smittetallene økende i USA også, men sysselsettingsveksten vil bremse fremover og dempe husholdningenes inntektsvekst. I industrien skuffet produksjonen med et fall i aktiviteten i september til et nivå som fortsatt er lavere enn før krisen. Utsiktene er imidlertid ikke beksvarte, bedriftstilliten holder seg oppe og lagrene er svært lave. Dessuten vil trolig tiltak mot smitteoppblomstring være mer målrettede i denne runden, og treffe tjenestesektoren i større grad enn industrien.

Kina har hentet inn det tapte

BNP-veksten fra andre til tredje kvartal var 4,9 prosent, og dermed har kinesisk BNP steget med 0,7 prosent så langt i år sammenlignet med samme periode i fjor. Veksttakten var noe lavere enn forventet på forhånd, skyldtes dette i stor grad høyere import. Selv om dette demper veksten nå, vitner det om god underliggende vekst. 

Norsk økonomi

Utviklingen i norsk økonomi om lag som ventet, men gjeninnhentingen vil miste fart. Norges-økonomene våre har tatt en fot i bakken på utviklingen i norsk økonomi sammenlignet med det vi la til grunn i vår halvårsrapport i august, og så langt stemmer kart og terreng temmelig godt. Riktignok ligger BNP-veksten i tredje kvartal an til å bli noe sterkere enn vi ventet (om lag 5 prosent k/k), hvilket gjør at fallet i BNP for året som helhet nok ikke blir like stort som vårt anslag på 3,9 prosent å/å. Men etter en periode med sterk gjeninnhenting, tror vi ikke bedringstakten vi bli den samme fremover. I arbeidsmarkedet faller ikke ledigheten like fort som tidligere, og vi tror ledigheten vil flate ut mot slutten av året. Etter en periode med sterk utvikling i boligmarkedet, er det trolig duket for mer moderat prisvekst og omsetning fremover. Samlet sett er dermed heller ikke utsiktene for Norges Bank særlig endret, og vi venter fortsatt første renteheving i begynnelsen av 2022. Se gjerne Oddmunds notat for mer.