Børsoppgang tross opptøyer og konflikt

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av valutastrateg Magne Østnor:

Amerikanske aksjeindekser endte opp begge dager, og verdens aksjemarkeder er nå nær de høyeste nivåene på 3 måneder. At restriktive smitteverntiltak trappes ned, at hverdagen så smått begynner å venne tilbake og at aktiviteten tar seg gradvis opp virker å veie tungt. Noen nøkkeltall bidrar til å understøtte et bedre risikosentiment, som for eksempel en bedring i aktiviteten i industrien verden over, da særlig i ISM-indeksen fra amerikansk industri.

Opptøyer 

Likevel, oppgangen kommer tross kraftige opptøyer i mange amerikanske byer som man kunne tenke seg ville bremse gjeninnhentingene nå som mange stater letter på de restriktive tiltakene. Dessuten annonserte Trump at Hongkong ikke lenger har tilstrekkelig selvstyre fra Kina, og at USA vil starte arbeidet med å avslutte Hong Kongs mange særavtaler. At Trump ikke nevnte handelsavtalen eller tariffer kan ha vært en lettelse for markedene, men i etterkant har imidlertid kinesiske myndigheter bedt statlige selskaper om å stanse import av amerikanske landbruksprodukter,

 Fase-3

Regjeringens fase-3 tiltak med moderate budsjettkonsekvenser. Her hjemme var fredagens store nyhet regjeringens plan for fase 3-tiltak, dvs. den delen av krisepakkene som skal bidra til å stimulere etterspørselen nå som de restriktive tiltakene er i ferd med å fases ut. Permitteringsregelverket blir endret, og arbeidsgiverperioden øker fra to til ti dager, samtidig som den ekstraordinære kompensasjonsordningen for nye permitterte avvikles. I stedet vris arbeidsmarkedstiltakene mot lønnsstøtte, hvilket skal incentivere arbeidsgivere til å ta permitterte tilbake i arbeid. Videre forlenger regjeringen kompensasjonsordningen for bedrifter med stort omsetningsfall ut juli. Dessuten prioriterer man midler til vedlikehold av bygg, grønn vekst, kompetanseheving og forskning og utvikling.

4,2 prosent av oljefondet

Samlet antas utgiftene over budsjettet med disse endringene å ha økt med 26 milliarder sammenlignet med Revidert budsjett fra tidlig i mai. Tidligere tiltak har imidlertid ikke blitt benyttet fullt ut og noen utgiftsposter antas å bli noe lavere, slik at den samlede pengebruken øker med om lag 5 milliarder.

Budsjettimpulsen er nær 5,5 prosent i år, og det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet utgjør 4,2 prosent av oljefondet, høyere enn handlingsregelens 3 prosent. Les gjerne mer i Kyrres kommentar.

Mindre enn vi hadde for oss

Høyere valutakjøp, men lavere enn vi trodde. I etterkant av Revidert budsjett antok vi at kraftfulle finanspolitiske tiltak og svak skatteinngang fra petroleumsvirksomheten ville bety at finansdepartementet ble nødt til å be Norges Bank kjøpe som mye som 480 milliarder kroner for å finansiere underskuddet på statsbudsjettet og at dette ville være en viktig, positiv faktor for kronen fremover (se denne kommentaren for mer).

Pengebruken under fase-3 var imidlertid så langt mindre enn vi hadde sett for oss, hvilket innebærer et lavere behov for kroner. Norges Bank annonserte fredag at kjøpene ville økes fra 2,1 milliarder per dag i mai til 2,3 milliarder i juni. Selv om kjøpene trolig blir lavere enn vi ventet og kan tenkes å justeres lavere utover høsten, så mener vi det fortsatt vil være en kronepositiv faktor fremover