Børsoppgangen fortsetter

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av rente- og valutaanalytiker Ingvild Borgen Gjerde: 

Det ble en rolig start på uken i markedene i går, med ny oppgang på børsene i USA og Europa, litt høyere renter, noe lavere oljepris, og små bevegelser i valutamarkedene. Børsene i Asia handler blandet i dag, med forsiktig oppgang så langt i Kina, Hongkong og Sør-Korea, og marginal nedgang i Japan.

Noe som ikke virker helt riktig

At det begynner å planlegges for gjenåpning av økonomiene i både Europa og USA får æren for børsoppgangen i går, til tross for at dette strengt tatt ikke er nye nyheter, men noe man har snakket om en stund allerede. At utsiktene til gjenåpning har blitt mer konkrete, blant annet ved at Italias statsminister Giuseppe Conte på søndag sa at noen bedrifter kan begynne å åpne igjen fra 4. mai, kan selvfølgelig forklare at optimisme preger markedene.

Likevel er det noe som ikke virker helt riktig, når markedene tilsynelatende har vært preget av denne «optimismen» helt siden 23. mars. Da begynte børsene å stige etter de kraftige fallene tidligere i måneden, samtidig som antall nye smittetilfeller globalt, og spesielt i USA, var på vei opp i en rasende fart, og man nettopp hadde begynt med nedstengning i stor skala. 

Uforklarlig børsoppgang

Utsikter til gjenåpning føyer seg dermed inn i rekken av forklaringer på den egentlig uforklarlige børsoppgangen, som ikke nødvendigvis er feil, men som heller ikke gir et helt fullstendig bilde.

Den første delen av oppgangen ble, av undertegnede inkludert, forklart som en såkalt «dead cat bounce», og det at børsene har en tendens til å stige etter en periode med kraftige fall. Når børsene så fortsatte å stige, og har reversert halvparten av nedsalget siden slutten av februar, virker denne forklaringen også mangelfull. Det amerikanske analysebyrået Bespoke Investment Group har sett på historiske tall, og funnet at når dette skjer, nemlig at børsen har reversert halvparten av nedsalget, så skal det mye til før de faller tilbake igjen til det tidligere bunnivået.

Tjener mer når folk holder seg hjemme 

En annen forklaring er at børsoppgangen har blitt drevet av de store teknologiselskapene i USA, som Netflix, Microsoft og Amazon, som har flere kvaliteter som gjør at oppgangen ikke virker like uforklarlig. Disse selskapene kan tenkes å tjene mer når folk må holde seg mer hjemme, samtidig som de er sett på som såkalte «vekst»-selskaper, som har evne til å øke inntjeningen sin til tross for at økonomien for øvrig ikke gjør det så bra. Det rettferdiggjør en høyere prising.

Når disse selskapene i tillegg dominerer det amerikanske aksjemarkedet, der de såkalte FAANG+ selskapene (Facebook, Amazon, Apple, Googles morselskap Alphabet og Microsoft) utgjør over 20 % av hovedindeksen, kunne det forklare oppgangen dersom disse hadde steget mer enn markedet for øvrig. Det har de imidlertid ikke; FAANG+ selskapene har steget rundt 25 % i snitt siden bunnen i markedet 23. mars, som er mindre enn markedet totalt (S&P500  har steget 28,7 % i samme periode).

Jevnere enn man tror

De har dermed bidratt til mindre enn 20 % av oppgangen, som er den andelen man kunne forvente gitt størrelsen på selskapene. IT-selskaper samlet sett, målt ved S&Ps underindeks for IT-selskaper, har steget marginalt mindre enn markedet totalt. Fordelt på sektorer er faktisk oppgangen på børsene siden slutten av mars svært jevnt fordelt, noe som betyr at det ikke er sektorspesifikke forhold, eller spesielt sterk utvikling blant noen få selskaper, som har drevet oppgangen. 

Kjøper tross den største nedturen siden depresjonen 

Vi sitter dermed igjen med sentralbankene, som, selv om de ikke annonserer stadig nye tiltak, bidrar med en jevn strøm av likviditet til markedet og lave renter hver eneste dag. Det bidrar nok til en oppfatning om at det er begrenset hvor ille ting kan bli; sentralbankene bidrar med en såkalt «backstop» til markedet og dermed økonomien. Samtidig gjør det nok at investorene blir mer villige til å ta risiko, og kjøpe aksjer, enn de ellers ville gjort, til tross for at vi står overfor den største økonomiske nedturen siden depresjonen på 1930-tallet.

Her fortsetter uroen

Det samme risikoviljen preger imidlertid ikke alle deler av markedet, og i oljemarkedet, som er et fysisk marked, og der verdensøkonomiens realiteter dermed må tas hensyn til i større grad, fortsetter uroen.

Benchmark-kontrakten på amerikansk olje, WTI, falt så mye som 16 % på et tidspunkt i går, og til så lavt om 10,60 dollar/fatet på et tidspunkt, som følge av frykt for at lagringskapasiteten for olje er på vei til å ta slutt. Prisen på nordsjøolje, Brent, har ikke vært like volatil, men falt i går med ca. 2 dollar/fat, til 19 dollar/fatet i skrivende stund.

Den norske krona holdt derimot stand, og styrket seg faktisk mot både euro og dollar i går, noe som understreker at børsutvikling og «risikoappetitt» blant investorene er vel så viktig for krona som oljeprisen.