DNB Markets morgenrapport 9. januar:

Børsopptur i USA

Aksjemarkedene i USA tok sats på nedgangen i lønnsveksten og det ble en bredt basert oppgang på fredag.

NYSE: Aksjemarkedene i USA tok sats på nedgangen i lønnsveksten og det ble en bredt basert oppgang på fredag. Foto: NTB
Lesetid 6 min lesetid
Publisert 09. jan. 2023
Artikkelen er flere år gammel

Amerikansk arbeidsmarked fremsto fortsatt som svært solid i desember. Fredagens tallslipp viste at sysselsettingen nok en gang økte med mer enn 200 000, mens ledigheten falt ned til 3,5 prosent. Det var imidlertid en klart nedadgående trend for jobbveksten i fjor, og den drives nå hovedsakelig av de to sektorene «fritid og overnatting» og «utdanning og helse». Ledighetsraten har vært temmelig stabil (på mellom 3,5 og 3,7 prosent) siden mars i fjor. Det viktigste i desember-tallene var en markert nedjustering for lønnsveksten. Årsveksten kom helt ned til 4,6 prosent etter å ha toppet ut på 5,6 prosent i mars i fjor. Månedsveksten var kun 0,3 prosent i desember, og har vært moderat de siste månedene. Lavere lønnsvekst er nødvendig for å få inflasjonen ned mot inflasjonsmålet på sikt og vil derfor bli ønsket velkommen av Fed.  

Aksjemarkedene i USA tok sats på nedgangen i lønnsveksten og det ble en bredt basert oppgang på fredag. S&P500 steg 2,3 prosent, Nasdaq litt mer, og Dow litt mindre. Børsene steg til tross for at ISM utenom industri (som også ble sluppet fredag ettermiddag) viste markert fell i desember og indikerer nedgang i amerikansk tjenesteproduksjon. Det var også god fart i europeiske børser fredag, med Stoxx50 opp 1,5 prosent. Hittil i år har denne indeksen steget 5,9 prosent. Det er også moderat oppgang på de asiatiske børsene i dag. Rentemarkedet priser nå inn en oppgang fra Fed på 32bp. på neste møte (1. februar), ned noen punkter fra fredag morgen. Vi venter også at Fed trapper videre ned takten til 25bp., noe som styrkes av fredagens tallslipp.  

Inflasjonen i eurosonen, som kom fredag, avtok som ventet en del i desember. Fredagens publisering viste at samlet inflasjon avtok fra 10,1 til 9,2 prosent. Det var et større fall enn anslått på forhånd (til 9,5 prosent), men ikke overraskende gitt nasjonale tall som kom i forkant. Nedgangen skyldtes et stort fall i energiprisinflasjonen, som avtok fra 34,9 prosent til 25,7 prosent. Siden dette fallet i stor grad skyldes energistøtteordninger (både til næringsliv og husholdninger), vil ECB antakelig rette søkelyset mot kjerneinflasjonen. Den økte litt mer enn ventet i desember, fra 5,0 til 5,2 prosent, og ble løftet av tjenester og varer utenom energi. Vi og markedet en enig om at ECB vil heve renten med nye 50bp. på det kommende rentemøtet 2. februar.   

Behov for videre renteoppgang støttes også av et par andre viktige nøkkeltall fra Eurosonen fredag. Begge havnet på den positive siden. Detaljomsetningen økte med 0,8 prosent i november, etter et fall på 1,5 prosent i oktober. Den ligger likevel 2,8 prosent lavere enn for et år siden. Stemningsindikatoren for husholdninger og næringsliv (ESI) steg fra 94,0 til 95,8. Det var også bedre enn anslått på forhånd. Det var bedriftene innen tjenesteyting som ble klart mer positive og trakk indikatoren opp. Forbrukertilliten var uendret, mens stemningen for industribedriftene svekket seg litt. Samlet sett føyer oppgangen seg inn i rekken av indikatorer (PMI og Ifo-indeksen) som har vist noe bedre utsikter for eurosonen i det siste.

Denne uken vil antakelig bli preget av en rekke med inflasjonstall for desember. Først ute er SSB som slipper de norske tallene i morgen tidlig. Vi venter en klar nedgang både for samlet inflasjonstakt (fra 6,5 til 6,1 prosent) og for kjerneinflasjonen (fra 5,7 til 5,4 prosent), men konsensus er hhv. 6,3 og 5,7 prosent. På torsdag ettermiddag kommer amerikansk KPI. Også her er det ventet markert nedgang, fra 7,1 til 6,5 prosent for samlet inflasjon. Svensk inflasjon kommer fredag morgen. Her er det ventet videre oppgang, til 12 prosent for samlet inflasjon. Det er også verd å nevne japansk inflasjon i Tokyo, som ventes å stige til 4,0 prosent i desember. Tallene slippes i natt. En så vidt høy inflasjon kan bety at selv Bank of Japan snart vil måtte begynne å stramme til pengepolitikken.

Her hjemme kommer også BNP for november, som slippes torsdag morgen. Sammen med inflasjonen, er det ett av få viktige tall forut for Norges Banks rentemøte 19. januar. Sentralbanken har signalisert at det vil komme en ny heving (på 25bp.) i første kvartal. Både BNP og inflasjonen må nok overraske klart på oppsiden dersom hevingen skal komme allerede nå i januar. Ellers anbefaler vi å lese mer om hva vi venter for denne uken i rapporten Week Ahead her.

Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn

Utviklingen i nøkkeltallene og de derav avledede renteforventningene ser i øyeblikket fortsatt ut til å være den viktigste driveren for det amerikanske aksjemarkedet. En ny runde med bedre sysselsettingstall enn ventet holdt i første omgang indeksene tilbake på fredag. Etter hvert sørget imidlertid kombinasjonen av lavere lønnsvekst enn fryktet og en overraskende svak ISM indeks for økte forventninger om en mer forsiktig sentralbank fremover. S&P500 endte dermed opp 2.3 %, mens Dow og Nasdaq steg henholdsvis 2.1 % og 2.6 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene kom inn på 95-104% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen falt med 5.9 % til 21.1 punkter og ligger med det på det laveste nivået så langt i år. Renten på tiårige amerikanske statsobligasjon hadde ved stengetid i USA fredag kveld kommet ned med 20 basispunkter til 3.56 %. 

Med fridag og markedene i Japan stengt er det noe mer begrenset aktivitet i Asia i dag, men vi ser at indeksene i Kina, Sør-Korea og Australia så langt viser en positiv utvikling. De viktigste kinesiske indeksene er i morgentimene opp inntil 1.6 %, en finans- og råvaretung australsk hovedindeks stiger med 0.6 % og investorene i Sør-Korea ser heller ikke ut til å ha fått mer betenkeligheter igjen etter fredagens positive reaksjon på resultatvarslet fra Samsung. Kospi er i øyeblikket opp 2.4 %. Agendaen er litt tynnere når det gjelder nøkkeltall denne uken, men blant annet norske KPI-tall for desember vil få oppmerksomhet i morgen. Torsdag publiserer også amerikanske myndigheter KPI-tallene for desember. Sentralbankaktører vil imidlertid få rikelig anledning til å komme med ytterligere rentesignaler denne uken. Tirsdag arrangerer den svenske Riksbanken et symposium med deltakelse av flere representanter for ESB og Fed, blant annet Fed-presidenten. Onsdag holder den norske sentralbanksjefen sin årstale, og torsdag legger Norges Banks i tillegg fram utlånsundersøkelsen for Q4. Utover i uken kan vi videre forvente stigende oppmerksomhet rettet mot den kommende Q4-rapporteringen. Amerikansk banksektor sparker i gang rapporteringsrunden på fredag med tall fra blant annet Bank of America, Citigroup og JP Morgan.

I USA steg WTI-prisen fredag med USD 0.09 pr. fat til USD 73.86 pr. fat. Prisen ligger i morgentimene opp på USD 74.75 pr. fat. Signaler som trekker prisene i begge retninger gjør at usikkerheten i oljemarkedet ser ut til å være stor. Samtidig som Saudi-Arabia skal ha redusert prisene for februarleveringer i Asia og Europa meldes det at europeiske kjøpere likevel skal ha utfordringer med å finne tilgjengelige laster. I bakgrunnen utgjør også utsiktene for utviklingen i den kinesiske etterspørselen utover i året en betydelig usikkerhetsfaktor. Brent ligger i morgentimene i dag på USD 79.50 pr. fat. Prisen har steget de siste timene, men Brent ligger før åpning i dag fortsatt USD 0.40 pr. fat lavere enn ved stengetid i det norske markedet før helgen. 

TGS er ventet å legge fram omsetningstallene for Q4 i dag, mens PGS kommer med sin foreløpige oppdatering i morgen tidlig. Sesongmessig er Q4 tradisjonelt et sterkt salgskvartal for multiklientvirksomheten innen seismikksektoren. Når det gjelder TGS venter vi at selskapet i dag vil presentere et multiklientsalg for kvartalet på USD 80 mill. Det betyr at vi i forkant av oppdateringen ligger under konsensusforventningene på USD 110 mill. For hele 2023 estimerer vi før dagens oppdatering et tilsvarende salg på USD 340 mill. mot konsensus på USD 370 mill. Når det gjelder PGS venter vi at de i morgen tidlig vil rapportere et multiklientsalg på USD 85 mill. for Q4. Det betyr at vi også her ligger lavere enn konsensusestimatene på USD 95 mill. For 2023 som helhet venter vi at PGS omsetning fra multiklient vil komme opp på USD 230 mill. mot konsensus på USD 291 mill. TGS stengte fredag på NOK 134.70 pr. aksje og vi før eventuelle endringer på grunnlag av dagens rapport en holdanbefaling med et kursmål på NOK 130 pr. aksje. I PGS har vi en salgsanbefaling med et kursmål på NOK 3 pr. aksje.  PGS stengte fredag på NOK 6.95 pr. aksje.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.