Nye børsrekorder i sikte

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av rente- og valutaanalytiker Ingvild Borgen Gjerde:

Så lenge inflasjonen forblir lav og sentralbankene dermed holder rentene lave, og attpåtil tilfører markedet likviditet ved å utvide balansene sine, så er det ikke så rart at aksjemarkedene fortsetter å stige. Det gjorde de også på fredag, hovedindeksen i Europa steg 1 %, tilsvarende indeks i USA steg 0,4 %, og globale aksjer steg samlet sett 0,5 %. 

Den lengste noensinne

Etter å ha steget i rykk og napp gjennom hele 2019, har børsoppgangen vært tilnærmet uavbrutt siden starten av desember i fjor, og den siste uken har oppgangen også tiltatt; hovedindeksen i USA steg 2 % forrige uke, noe som gjør den til den beste børsuka siden slutten av august i fjor.

Forrige uke ble også en ny milepæl nådd:  S&P500 stengte over 3300 for første gang noensinne. Dersom indeksen kommer opp til 3498 poeng, det vil si 5 % prosent høyere enn nåværende nivå,  vil inneværende børsoppgang ikke bare være den lengste i historien, men også den kraftigste. Børsoppgangen, som startet 6. mars 2009, har nå vart i 10 år og 10 måneder, og er dermed den lengste noensinne (riktignok litt avhengig av hvordan man måler det, men en oppgangsperiode er definert som en sammenhengende periode uten fall på børsen på 20 % eller mer).

Børsoppgangen på 90-tallet, som kulminerte i dot-com-boblen ved 2000-årsskiftet, er imidlertid den kraftigste, med en samlet prisoppgang på 417 %. Med 5,1 % ekstra oppgang på S&P500, altså et par dager til med den nåværende farten, vil dermed en ny, historisk børsrekord være satt. 

Minner mye om det som skjedde for to år siden

Alt snakket om børsrekorder, i kombinasjon med at oppgangen tiltar i starten av et år som følger et år med solid avkastning, minner mye om det som skjedde for akkurat to år siden. 2017, som 2019, var et svært godt år i aksjemarkedene, og 2018, som 2020, startet der det forrige året slapp, med tiltakende oppgang på børsene og investorer som virket redde for å gå glipp av moroa. Den moroa fikk en brå slutt med det såkalte «volatilitetskrasjet» i månedsskiftet januar/februar 2018.

Børsene falt da 10 % i løpet av få dager, og 2018 endte med å bli det svakeste børsåret siden 2008. Det som skjer nå gjør at man lett kan frykte en gjentakelse. Frasen «man danser til musikken stopper» blir brukt for å beskrive investorene, som virker å lukke øynene for svake nøkkeltall og alle risikofaktorene som truer, fordi det å stå på sidelinjen i enda et år med 20 %+ børsavkastning virker som en enda større risiko.   

Musikken vil fortsette å spille en stund til

Én sentral ting som skiller 2020 fra 2018, og som tilsier at vi ikke vil få en gjentakelse av det som skjedde da, er sentralbanken (Fed). Børsoppgangen i starten av 2018 gikk sammen med en vel så kraftig oppgang i rentenivået. Renta på 10-års amerikanske statsobligasjoner steg med hele 0,5 %-poeng gjennom januar og første del av februar, drevet av høyere renteforventninger og en sentralbank som var fast bestemt på å stramme inn politikken det året. Det er et fjernt minne i dag. Fed anno 2020 antyder at selv om nøkkeltallene skulle ta seg opp vil de ikke nødvendigvis heve renta, fordi inflasjonen fortsatt er under målet på 2 %.

De sier i tillegg at siden inflasjonen har vært så lav så lenge, kan de tillate at inflasjonen ligger over målet en periode, for å veie opp for all den tiden den har ligget under. Dermed skal det mye til før sentralbanken hever renta, og vekstoptimismen som driver børsene opp smitter dermed ikke over på rentene. Rentenivået har riktignok steget noe siden i fjor høst, men 10-årsrenta i USA har stort sett ligget flatt de tre siste månedene, og gjør sånn sett lite for å dempe festen i aksjemarkedet. Musikken vil altså fortsette å spille for investorene en stund til. 

Stengt i USA

Dagen i dag ligger an til å bli rolig, ettersom markedene i USA er stengt for Martin Luther King Jr. Day, og det kommer lite, eller nærmere bestemt ingen, nøkkeltall av betydning. IMF publiserer sin World Economic Outlook, med oppdaterte anslag for global vekst. Det har hendt at store revideringer i IMFs vekstanslag har gitt utslag i markedet, men det hører til sjeldenhetene.

Rentemøte i Norges Bank

Det dagen i dag mangler av nøkkeltall og andre begivenheter vil imidlertid resten av uka, spesielt torsdag og fredag, veie opp for. Da er det rentemøte i både Norges Bank og den europeiske sentralbanken (ECB), vi publiserer vår halvårige konjunkturrapport; Økonomiske utsikter, og på fredag kommer forhåndsestimater på innkjøpssjefsindekser (PMI-er) fra eurosonen i januar. Sistnevnte blir kanskje det aller viktigste fra et markedsperspektiv, ettersom det ikke ligger an til å komme noe særlig nytt fra sentralbankmøtene dagen i forveien.