Bred nedgang i markedene

Børsene i Europa lyste rødt, med Stoxx 600 ned 1.5 prosent, og i USA så endte S&P 500 ned 0,3 prosent mens Dow trakk seg noe mer ned 0.5 prosent. De lange rentene i USA steg også noe, særlig etter møtereferatet fra Fed. Oljeprisene er nokså uendret, etter å ha falt med 3 dollar fra toppen nær 70 dollar fat. Dette skyldes trolig nyhetene omkring fremgang for en Iran-avtale, slik at de iranske fatene som er holdt tilbake av amerikanske sanksjoner, igjen finner veien til markedet. Energitunge Oslo Børs stengte ned 1.7 prosent. En del andre råvarepriser falt også gjennom gårsdagen.

Gårsdagens største nedgang var blant kryptovalutaene, der Bitcoin hadde falt med 30 prosent, før dette hentet seg inn igjen. Jeg skal ikke påstå at jeg forsto meg på de fundamentale drivere bak den sterke prisoppgangen i diverse kryptovalutaer det siste året, så jeg kan heller ikke si med sikkerhet hva som utløste den kraftige priskorreksjonen og den påfølgende prisoppgangen. Det trekkes fram at de kinesiske myndighetene i går gjentok at dette var et marked med spekulativ trading, som banker og andre finansinstitusjoner ikke kan delta i. Dette er nok ikke «nytt» men en påminnelse om at finanstilsynet i det som var et av de største markedene for kryptovaluta i 2017, før det kinesiske finanstilsynet tok grep, fremdeles stiller seg tvilende til dette markedet.

Fed-medlemmene diskuterte nedtrapping av verdipapirkjøp (tapering) ifølge møtereferatet. «A number» av medlemmene ønsket å «begin discussing a plan for adjusting the pace of asset purchases» dersom den økonomiske oppgangen var sterk nok. Referatet viste også tydelig at Fed anså inflasjonspresset som midlertidig, noe som trolig svekkes etter hvert som vi nærmer oss 2022. Riktignok så kom disse uttalelsene kom før vi, og Fed, fikk de overraskende høye inflasjonstallene og de noe skuffende sysselsettingsstatistikken. Ser vi helhetlig på det, så er budskapet likevel lik den som er hamret inn av de ulike Fed medlemmenes taler den siste tiden, med en nokså duete tone, der sentralbanken vil være forsiktig med å trekke tilbake den pengepolitiske støtten. Generelt sett så virker det likevel som frykten for inflasjon sitter igjen i markedene, med nokså bredt nedgang i går.

Base-effekter og energipriser trekker opp samlet inflasjon i Storbritannia. Samlet inflasjon steg som forventet til 1,5 % i april (+0,8pp) Om lag halvparten av dette skyldes base-effekter, herunder den kraftige nedgangen i prisene for olje og andre råvarer i fjor, som nå regnes med. Som ventet så kom det også en engangseffekt da prisene for gass og elektrisitet økte med hhv. 9,4 % og 9,1 % m/m ettersom regulatoren Ofgem (Office of Gas and Electricity Markets) justerte på tariffene. Dette utgjorde +0.33pp, som sammen med base-effektene, er nokså lett for sentralbanken å se gjennom. Også kjerneinflasjonen utenom energi og matvarer steg som forventet til 1,3 % (+0,2pp) ettersom gjenåpningen så smått begynte å trekke opp priser i enkelte varegrupper, som transport.

Ikke tull med «netto-null» utslipp, ifølge IEA. Det internasjonale energibyrået lanserte på tirsdag en omfattende rapport i forkant av klimatoppmøtet i Glasgow (der landene etter planen skal trappe opp sine klima-ambisjoner og sine nasjonale tiltak). Rapporten skisserte ut ett scenario som vil kunne være forenelig med å begrense global oppvarming til under 1.5 grader innen år 2100, og der klimagassutslippene når netto-null innen 2050. Til sammenligning med en rekke andre tilsvarende scenarioer fra det internasjonale klimapanelet (IPCC), så har IEAs scenario lagt til grunn f.eks. mindre karbonfangst og lagring, og mer bruk av hydrogen. Det at dette scenarioet ikke legger til grunn at vi får til omfattende negative utslipp (karbonfangst og lagring), betyr at det kreves vesentlig større investeringer allerede nå for å få på plass alternativer til fossile brensler. For meg så belyser dette hvor krevende de langsiktige målene om å nå «netto-null» utslipp faktisk er. Det er slettes ikke slik at vi bare kan anta at omfattende negative utslipp der ute i tid, er nok til å kompensere for hvordan befolkningsvekst og økt økonomisk velstand går hånd i hånd med økt energiforbruk.

Noen få nøkkeltall i dag, før globale PMI-er i morgen. Om litt rapporteres de svenske arbeidsmarkedsstatistikkene for første kvartal. Senere i dag kommer den ukentlige statistikken for førstegangssøkere til ledighetstrygd i USA, sammen med Philadelphia Fed sin bedriftstillit.