DNB Markets morgenrapport 15. april:

Brenner et blått lys for frislipp i sommer

Færre vaksiner gir utsatt gjenåpning, men lavere sannsynlighet for en ny smittebølge.

UTSATT: Færre vaksiner gir utsatt gjenåpning, men lavere sannsynlighet for en ny smittebølge. Foto: NTB
Lesetid 5 min lesetid
Publisert 15. apr. 2021
Artikkelen er flere år gammel

Vaksineleveransene var opprinnelig ventet å øke betydelig nå i annen kvartal, og i sitt siste vaksinescenario la FHI til grunn at alle over 18 år ville ha fått tilbud om sin første dose midtveis i juli. Samtidig skulle alle i risikogrupper og helsepersonell ha fått første dose i mai og vært ferdig vaksinerte i løpet av juni. Et slikt forløp ville ha gjort det mulig med mindre inngripende smitteverntiltak og en gjenåpning i tråd med flere (opptil tre) av regjeringens trinn før sommeren. Det ville også ha vært godt i tråd med Norges Banks antakelser for når aktiviteten kan ta seg opp igjen.

Pausen i bruken av Astra Zeneca har vart i fem uker nå, og FHI har varslet en endelig avgjørelse i dag. Til tross for tilfeller av svært alvorlige bivirkninger, har det europeiske legemiddelverket (EMA) har anbefalt videre bruk. Flere land har gjenopptatt bruken, men enkelte forbeholder vaksinen for eldre av befolkningen siden bivirkningene ikke har vært de samme for denne gruppen. Danmark valgte i går å droppe videre bruk av vaksinen. Samtidig varslet amerikanske myndigheter denne uken at de vil stanse distribusjonen av vaksinen fra Johnson&Johnson, og produsenten vil avvente med distribusjon i EU. Begge disse vaksinene er produsert over samme lest, det samme er også CureVac og Novavax som Norge venter å få levert doser fra juni.

Færre vaksiner gir utsatt gjenåpning, men lavere sannsynlighet for en ny smittebølge. Slik situasjonen er nå, kan det mest plausible scenarioet være at kun de to mRNA-vaksinene blir brukt (Pfizer/BioNTech og Moderna). Selv om leveransene av også disse skal økes betydelig fremover, utsettes i så fall vaksineforløpet med 8-12 uker ifølge FHI. I løpet av juli skal Norge ha mottatt om lag 5,4 millioner doser av disse to vaksinene (inkludert fremskyndingen som ble varslet i går), hvilket vil være nok til å fullvaksinerte risikogrupper, helsepersonell og de eldre enn 45 år (begge krever jo to doser). Vi vet lite om tidspunktene for leveransene utover juli, annet enn at Norge som en del av EUs vaksinesamarbeid har avtale om levering av 11,4 millioner doser fra disse to leverandørene og at noe av dette ligger til 2022.

FHI har tidligere antydet at aldersgruppene eldre enn 45 år må være vaksinerte før vi kan vurdere en gjenåpning. I en modellering publisert i forrige uke, viser FHI til at en gjenåpning på det tidspunktet trolig vil kunne medføre en økning i sykehusinnleggelsene. mRNA-vaksinene er bedre til å hindre at vaksinerte personer sprer viruset, og skulle kun disse vaksinene brukes, vil ikke sykehusinnleggelsene øke like mye og vi kan vente en mer stabil gjenåpning. 

Ikke så rart markedet priser stadig lavere sannsynlighet for en heving i september. Norges Banks rentebane fra mars indikerte en viss sannsynlighet for en renteheving allerede i september om «det er klare tegn til at forholdene i økonomien normaliseres». Markedsprisingen indikerte en stund nesten 50 prosent sannsynlighet for en september-heving, noe vi synes virket i overkant optimistisk og har holdt en knapp på desember. Med et utsatt vaksineforløp virker det litt mindre sannsynlig at Norges Bank føler seg trygge nok til å heve allerede i september, og det har bidratt til at rentene har hjemme har falt litt de siste ukene.

Blandet børsdag i går. Teknologiaksjer tynget amerikanske markeder, og det nynoterte kryptoselskapet Coinbase, falt nesten 14 prosent på sin første dag. S&P 500 endte dagen ned 0,4 prosent, til tross for sterke kvartalstall fra flere amerikanske banker. Nyheten om at Pfizer/BioNTech øker sine vaksineleveranser til USA og fremskynder noen av leveransene til EU har trolig løftet stemningen. Sammen med en oppgang i oljeprisen i kjølvannet av amerikanske lagertrekk og IEAs opprevidering av oljeetterspørselsanslagene, trakk kronen sterkere gjennom dagen i går.
FHIs vaksinebeslutninger er utvilsomt det viktigste på agendaen her hjemme i dag. Fra USA får vi en rekke nøkkeltall, blant annet detaljomsetningstall og industriproduksjonen. Begge deler er ventet å ta seg opp i hhv. mars og april, etter fall måneden før.

Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn

Innledende Q1-rapportering fra finanssektoren fikk i går en blandet mottakelse i det amerikanske aksjemarkedet. Reaksjonen i to av de største bankene plasserte dem helt i hver sin ende av vinner/taper-listen blant Dow-selskapene. I tillegg var ikke oppdriften i energisektoren tilstrekkelig til å veie opp for ny usikkerhet rundt verdsettelsesnivået for enkelte av de større teknologiselskapene og S&P500 endte ned 0.4 %. Dow stengte opp 0.2 %, mens Nasdaq sluttet ned 1 %. Volumet på de tre hovedindeksene kom inn på 62-81% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen var opp 2 % til 17 punkter. Renten på den amerikanske tiåringen er i morgentimene på 1.63 %, ned 1 basispunkt i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går.      

Investorer som trodde man kunne legge risikoen for en likviditetsinnstramming fra den kinesiske sentralbanken til side ser ut til å ha gått på en finte i dag etter at PBOC likevel har strammet inn. I kombinasjon med gjeldsproblemer hos en finansaktør og ny bekymring for pandemiutviklingen i regionen gjør dette at de viktigste kinesiske indeksene er ned inntil 1.6 %. I Japan bidrar selskapsnyheter, vekstutsikter i USA og en utflating av USD-svekkelsen mot Yen til at Nikkei kort før stengetid er opp 0.1 %. Nyhetsstrømmen fra Kina fortsetter i morgen tidlig med tall for BNP-veksten i Q1 samt tall for utviklingen i boligpriser, industriproduksjon, investeringer og detaljhandel gjennom mars. Før vi kommer så langt vil oppmerksomheten også være rettet mot de ukentlige ledighetstallene, oppdaterte tall for industriaktiviteten på østkysten og marstallene for utviklingen i amerikansk detaljhandel. I tillegg vil vi før åpning av det norske markedet i morgen også ha fått kvartalsrapporter fra blant annet Alcoa.           

Gårsdagens amerikanske lagertall ga ytterligere drivstoff til oppgangen i oljeprisen. Kombinasjonen av høyere trekk på råoljebeholdningene, lavere produktlagre enn ventet og en svakere USD-kurs løftet WTI-prisen i går med USD 2.63 pr. fat til USD 62.94 pr. fat. Prisen har i morgentimene i dag kommet videre opp på USD 63.01 pr. fat. Brent-prisen ligger før åpning i Europa på USD 66.49 pr. fat og er med det opp USD 1.41 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.      

Grieg Seafood var i går ned med 11 % til NOK 77.95 pr. aksje. Selskapet har skuffet på driften over lang tid og var basert på våre dempede estimater for 2022-2023 av den grunn allerede i utgangspunktet verdsatt lavere enn øvrige selskaper innen sektoren. Dagens oppdatering av utviklingen i Q1 viser at samlet volum for kvartalet kom inn over våre estimater og at kostnadene pr. kg samtidig lå noe lavere enn vi ventet. Slik vi vurderer aksjen er det fortsatt noe risiko ned mot i underkant av NOK 70 pr. aksje, men forventningene er etter hvert redusert og oppsidepotensialet er større dersom selskapet lykkes med å overbevise om at utviklingen nå går i riktig retning. For sektoren generelt ser lakseprisene i øyeblikket ut til å peke oppover, drevet blant annet av gjenåpningsforventninger og redusert tilbud fra leverandører med algerammede anlegg i Chile. Videre venter vi at mulig annonsering av en avtale om salg av virksomheten i UK i løpet av året vil kunne redusere usikkerheten knyttet til behovet for å styrke balansen fremover. Selskapet legger fram Q1-rapporten den 12. mai. Vi har en kjøpsanbefaling på Grieg Seafood med et kursmål på NOK 100 pr. aksje.