DNB Markets morgenrapport 14. juni:
Sterk oppblomstring at det såkalte delta-viruset gjør at britene utsetter den resterende gjenåpningen med fire uker.
Det var planlagt at resterende restriksjoner skulle avvikles 21. juni, men det vil utsettes i fire uker. Grunnen er at den indiske virusvarianten (delta) har spredd seg raskt i det siste, spesielt blant unge som ennå ikke er vaksinert. Det er rapport om 7500 nye smittetilfeller daglig de siste dagene. Beslutningen vil også utsette en videre positiv oppgang i økonomien, etter at ferske tall viste at BNP steg med 2,3 prosent fra mars til i april, men fortsatt lå 27,6 prosent lavere enn i april i fjor.
Britene var vertskap for helgen G7-møtet, der president Biden deltok for første gang. Statsminister Johnson fikk kritikk for situasjonen som har oppstått rundt handelen med Nord-Irland etter Brexit, spesielt fra den franske presidenten. Brexit-avtalen sikrer at det ikke skal være grensekontroll mellom Irland og Nord-Irland, men innebærer at det må være kontroller mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia. Striden dreier seg om hvor streng denne kontrollen skal være, og EU krever strengere kontroll enn det britene ønsker. Det vil bli nye samtaler mellom EU og Storbritannia i dagen som kommer. Lederne på G7-møtet kom også med kritikk av Kina under møtet, både som følge av landets brudd på menneskerettigheter og for den økonomiske politikken.
Markedsutviklingen etter de uventet høye inflasjonstallene i USA torsdag var uventet. Etter at inflasjonen overrasket kraftig på oppsiden, steg det amerikanske aksjemarkedet til ny all-time-high. Samtidig falt renten på lange statsobligasjoner. Rentene steg litt igjen fredag og ligger nå på 1,46 prosent. Børsoppgangen fortsatte fredag, om enn i et moderat tempo. I Europa steg Stoxx600 og FTSE100 begge med 0,6 prosent, mens i USA løftet S&P500 seg 0,2 prosent. Det er en litt blandet utvikling i Asia i dag, med en liten oppgang på 0,2 prosent i Japan og nedgang på 0,6 prosent i Shanghai.
På kort sikt kan markedsreaksjonen etter inflasjonstallene i USA være rimelig. Høyere inflasjon innebærer for eksempel lavere realrenter, som er positivt for økonomien. Samtidig kan det oppfattes positivt at selskaper kan øke prisene for å kompensere for økte kostnader. Den viktigste grunnen til fortsatt optimisme er nok at Fed tydelig har signalisert at økt inflasjon verken vil føre til høyere renter eller nedskalering av verdipapirkjøp.
På sikt kan likevel økt inflasjonen få negative konsekvenser. Risikoen er at Fed tar feil, og at inflasjonsoppgangen varer ved. Husholdningenes inflasjonsforventninger har kommet opp, og lå i juni på 2,8 prosent for inflasjon om 5 år ifølge Michigan-universitetet. Bekymring knyttet til prisoppgang på bolig, biler, og husholdningsartikler har ikke vært høyere siden 1974. Det er ingen tvil om at sentralbanken har virkemidler til å få inflasjonen ned igjen. Problemet er at en kraftig innstramming av pengepolitikken kan bli svært ubehagelig for finansmarkedene.
Den amerikanske sentralbankens rentemøte denne uken vil utvilsomt bli svært interessant. Møtet starter i morgen, og avsluttes med annonsering og pressekonferanse onsdag kveld. Vi venter at sentralbanken tydelig vil argumentere for at oppgangen i inflasjonen er midlertidig, og at det ikke kommer signaler om nedtrapping av verdipapirkjøpene. Sentralbanken vil nok også hevde at den betydelige mangelen på arbeidskraft skyldes spesielle forhold knyttet til pandemien. Likevel vil inflasjonsprognosene måtte bli løftet betydelig, og det virker også rimelig at flere Fed representanter ser for seg en noe tidligere renteoppgang enn i mars. Les gjerne mer i vår forhåndsomtale her.
Norges Bank avholder også sitt rentemøte denne uken, med annonsering og pressekonferanse torsdag morgen. Møtet er viktig både fordi det er et hovedmøte, med ny pengepolitisk rapport og rentebane, men også fordi det sannsynligvis kommer relativt klare signaler om renteheving. Vi venter at sentralbanken vil signalisere at styringsrenten vil bli satt opp i september. Som Kyrre forklarer i sin forhåndsomtale her, er det fortsatt betydelig usikkerhet om timingen for den første hevingen, men vi mener at informasjonen som har kommet i det siste samlet sett trekker i retning av heving i september.
Det amerikanske aksjemarkedet hentet seg fredag opp igjen etter at en svak start i hovedsak drevet fall innen helsesektoren i første omgang trakk indeksene i negativ retning. Dow endte like over utgangspunktet, S&P500 var opp 0.2 % og Nasdaq opp 0.4 %. Volumet på de tre hovedindeksene kom inn på 75-83% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen endte ned 2.8 % på 15.7 punkter. I rentemarkedet ligger avkastningen på den amerikanske tiåringen i morgentimene i dag på 1.46 %. Det er uendret i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet på fredag.
I Japan har markedet innledet uken på en positiv fot og Nikkei er kort før stengetid opp 0.6 %. Lave renter gir fortsatt rom for oppgang innen teknologisektoren, mens globale vekstutsikter samtidig holder interessen oppe for aksjene innen råvaresektoren. Børsen i Hongkong er i likhet med de kinesiske markedene i dag stengt. Etter at investorene forrige uke så ut til være enige med den amerikanske sentralbanken når det gjaldt midlertidigheten i prisveksten vil oppmerksomheten denne uken være rettet mot hvilke signaler som kommer om fremtidige renteøkninger. Verken Fed, Norges Bank, den sveitsiske sentralbanken eller BOJ er ventet å gjøre noen endringer i rentene i denne omgang, men markedene vil likevel kunne reagere på eventuelle signaler om fremtidig tidspunkt for nedtrapping av stimuleringskjøp og opptrapping av renter. Fed innleder runden med sitt rentemøte onsdag kveld norsk tid.
I oljemarkedet ligger Brent før åpning i dag på USD 73 pr. fat. Det er opp USD 0.24 pr. fat i forhold til ved stengetid i det norske markedet på fredag. WTI steg i USA på fredag med USD 0.54 pr. fat til USD 70.78 pr. fat og har så langt i dag steget videre til USD 71.23 pr. fat. Oljeprisene ser i morgentimene ut til å få støtte av positive signaler rundt veksten i antall flypassasjerer og dermed stigende tillit til gjenåpningstakten på begge sider av Atlanteren, samt meldinger om at forhandlinger med Iran, om en atomavtale, kan ta noe mer tid enn tidligere forventet. Fredagens rapporterte økning i den amerikanske riggaktiviteten på seks enheter ser, i hvert fall foreløpig, i mindre grad ut til å bekymre markedet.
I forbindelse med tirsdagens kapitalmarkedsdag i Equinor venter vi at interessen i første omgang vil være tredelt og rettet mot langsiktig målsetting for kapasitetsvekst innen fornybar energi, guidet langsiktig produksjonsutvikling innen olje & gass, samt utsiktene for kontantstrømmen på kort og mellomlang sikt. Tidligere kommunikasjon fra selskapet tilsier en kapasitet på 4-6 GW innen fornybar energi innen 2026, samt en årlig vekst innen olje & gass på 3 % gjennom samme periode. Nylig annonserte utviklingsprosjekt ser i første rekke ut til å komme i drift etter 2026 og på det tidspunktet vil de muligens heller erstatte felt som utfases enn å bidra til økt produksjon. Dette kan medføre at selskapet i denne runden velger å stryke guiding knyttet til produksjonsvekst innen olje & gass. Equinor stengte fredag på NOK 189.80 pr. aksje og vi har en holdanbefaling med et kursmål på NOK 190 pr. aksje.