Morgenrapport 4. oktober:
I går kom snuoperasjonen fra finansminister Kwarteng, etter å ha utløst betydelig markedsuro med sitt såkalte mini-budsjett.
Da den britiske finansministeren Kwarteng la frem sitt såkalte mini-budsjett fredag 23. september, satte han samtidig i gang en periode med betydelig markedsturbulens. Skattekuttene han foreslo var større enn det statsminister Truss hadde gått til valg på. Og, markedet hadde ikke særlig tro på at lavere skatt ville gi større skatteinntekter. Mest kritikk har den nye regjeringen fått fordi forslaget innbar store skattereduksjoner for dem med inntekt over 1,8 millioner norske kroner. Mange i det konservative partiet mente at i dagens situasjon er det mye viktigere å hjelpe dem som allerede sliter betydelig med å betale skyhøye regninger på energi og transport.
Han trakk forslaget og å redusere toppskatten fra 45 til 40 prosent. Dette fremstår som finanspolitisk akrobatikk, spesielt fordi statsministeren forsvarte forslaget så sent som på søndag.
Markedsutslagene i går var likevel relativt små. Pundet hadde allerede hentet seg mye inn etter at Bank of England annonserte sine kjøp av statsobligasjoner forrige uke. Reverseringen av toppskattekuttet betyr heller neppe så mye for inflasjon og renter fremover. De rikeste vil normalt spare mye av slike skattekutt. Dermed var nok reverseringen viktigst rent politisk, og trolig nødvendig for at finansministeren skulle få fortsette. Pundet styrket seg videre etter snuoperasjonen og GBPUSD er nå tilbake på samme nivå som før mini-budsjettet ble sluppet.
Her hjemme kom Norges Bank i går på banen med nye ekstraordinære lån til bankene. Det har lenge vært klart at det vil bli svært stram likviditet i pengemarkedet mot slutten av inneværende år. Dette har ført til en markert oppgang i pengemarkedsrentene. Les gjerne mer om dette i gårsdagens morgenrapport her.
Uroen og en markert oppgang i de korte rentene er bakgrunnen for at Norges Bank i går annonserte «F-lån med full tildeling til fast rente og med løpetid én dag». Ordringen vil vedvare til 14. oktober, men vil videreføres «dersom situasjonen tilsier det», og kommer i tillegg til de ordinære markedsoperasjonene. Bankene vil dermed kunne låne så mye de ønsker, slik situasjonen var under koronakrisen. Tiltaket vil kunne bidra til å presse markedsrentene ned fremover.
Det betyr at industrien er på vippepunktet mellom ekspansjon og kontraksjon. Fortsetter trenden vi har sett i det siste, vil aktiviteten kunne begynne å avta mot slutten av året. Undersøkelsen viste at leveringstiden for innsatsvarer avtok markert, noe som kan tyde på mindre flaskehalser i de globale verdikjedene.
Indeksen er kommer ned i 56 etter å ha toppet ut på nærmere 90 for et år siden. På den annen side holder indeksen for betalte priser seg oppe. Den steg med 3,2 poeng til 73. Dette reflekterer nok at mange av bedriftene opplever høye priser på innsatsvarer, spesielt energi. Les gjerne Kyrres kommentar her.
Indeksen avtok fra 52,8 til 50,9 og nærmer seg dermed et nivå som tilsier fall i aktiviteten. Nye ordre viste et markert fall til 47,1 og sysselsettingsindeksen falt også markert til kun 48,7. Det eneste positive var nok at målingene av leveringstid og betalte priser falt ytterligere. Det er godt nytt for inflasjonsutsiktene, og kan dermed ha ført til at rapporten likevel ble tolket i positiv retning av markedet. Lavere vekst og inflasjon gir mindre grunn for Fed til å fortsette med de svært aggressive rentehevingene.
S&P500 steg 2,5 prosent i går, men Nasdaq endte dagen opp 2,3 prosent. Det er også sprek oppgang i Japan i dag, der Topix har steget 3,0 posent. Aksjemarkedet fikk antakelig et løft av at de lange rentene falt kraftig. Den amerikanske tiåringen avtok med hele 22 basispunkter til 3,61 prosent.
Det var også et kraftig rentefall i de store eurosonelandene. Den norske kronen styrket seg kraftig som følge av bedre stemning i markedene. EURNOK falt fra rundt 10,65 i går morges til rundt 10,48 i dag morges, og mot dollar var utslaget enda større. Oljeprisen (Brent) trakk litt opp i går til 89,2 dollar fatet.
I dag er det få viktige nøkkeltall på agendaen. Det meste interessante er nok antall ledige stillinger i USA, som er vente å falle noe i august, men fortsatt ligge på drøyt 11 millioner.
ISM-LETTELSE, OPEC-FOKUS OG US ARBEIDSMARKED – AGAS & BWLPG
En svakere ISM indeks enn ventet ga investorene i det amerikanske aksjemarkedet i går den åpning de trengte for å øyne en mulighet for en mer tilbakeholden sentralbank fremover.
I kombinasjon med stigende oljepris løftet dermed de reduserte renter indeksene ved inngangen av kvartalet. S&P500, Dow og Nasdaq innledet uken opp henholdsvis 2.6%, 2.7% og 2.3%. Samtidig ble Q4 innledet med et fall i VIX-indeksen på 4.8% til 30.1 punkter.
Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene var nede igjen på 97-120% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. Renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner har i morgentimene i dag kommet ned på 3.62% og ligger med det 2 basispunkter under nivået ved stengetid i det norske markedet i går. I futuresmarkedet handles kontrakten på S&P500-indeksen i øyeblikket 1% over nivået ved stengetid i USA i går.
I tillegg til de kinesiske markedene er i dag også børsen i Hong Kong stengt. I et åpent japansk marked ser investorene ut til å legge begrenset vekt på den nordkoreanske rakettoppskytningen og heller mer på justerte renteutsikter for USA. Nikkei-indeksen er så langt i dag opp 2.8%. I USA starter i ettermiddag ukens oppdateringer fra arbeidsmarkedet litt forsiktig med tallene for ledige stillinger ved utgangen av august. Det er ventet at antall ledige stillinger ved slutten av august lå på 11.1 mill mot 11.2 mill ved utgangen av juli.
Samtidig som disse tallene legges frem får vi også oppdaterte tall for ordreinngangen i amerikanske industri gjennom samme måned. Nyhetsstrømmen fra selskapssiden var litt blandet etter stengetid i det amerikanske markedet i går. I handel etter børs var kursen i teknologiselskapet AXT ned med 15% etter at selskapet la frem foreløpige Q3-tall, mens elbil produsenten Rivian muligens følte et behov for en egen oppdatering i kjølvannet av Tesla og steg 9% på produksjonsguidingen for året. Tesla stengte i går ned nesten 9%.
I et oljemarked som de siste ukene har sett ut som det i hovedsak har vært fokusert på etterspørselssiden har interessen så langt denne uken i større grad vært rettet mot utviklingen på tilbudssiden. Forventninger om hva OPEC/OPEC+ vil foreta seg på morgendagens møter løftet i går WTI-prisen i USA med USD 3.50 pr fat til USD 83.22 pr fat. Prisen har i morgentimene i dag kommet videre opp på USD 83.62 pr fat. Brent-prisen ligger samtidig på USD 89.20 pr fat og med det opp USD 0.24 pr fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.
Det er fortsatt et godt stykke frem til selskapene offentligjør kvartalstallene, men vi har nå sett på LPG-sektoren i forkant av Q3-rapporteringen fra Avance Gas og BW LPG. BW LPG rapporterer den 16. november, mens Avance Gas offentliggjør sine tall den 30. november. Flere importører jakter mulige billigere alternativer til LNG og vi mener dette vil styrke etterspørselen etter LPG fremover.
Dette igjen gir økte rater og for BW LPG medfører det at vår estimerte EBITDA for 2022 er oppjustert med 11%. Vi ligger dermed rundt 3% over dagens konsensus i markedet og venter at de kortsiktige konsensusestimatene vil komme oppover i tiden frem mot rapporteringen.
BW LPG stengte i går på NOK 79.05 pr aksje og gjentar her en kjøpsanbefaling. Kursmålet er løftet fra NOK 110 til NOK 127 pr aksje.
Det samme ratebildet gjelder også for Avance Gas, selv om justeringen av estimatet her blir noe lavere. Vi har løftet estimert EBITDA for 2022 med 8% og tar kursmålet opp fra NOK 70 til NOK 73 pr aksje. Kursen stengte i går på NOK 54.05 pr aksje og vi har en kjøpsanbefaling. Basert på gårsdagens sluttkurser venter vi noe høyere direkteavkastning i BW LPG enn for Avance Gas når det gjelder 2022, men i begge tilfeller solid over en forventet direkteavkasting for begge på 7-8% for 2023 og 2024.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.