Men Build Back Better var ikke død...

Søndagens nyhet om at demokraten Manchin hadde punktert president Bidens Build Back Better-plan sørget for at juleuken startet omtrent like surt som den forrige sluttet i markedene. Manchin, som er i vippeposisjon i det amerikanske senatet, sa at han ikke ville støtte pakken på 2000 milliarder dollar, blant annet fordi han var bekymret for at den ville øke statsgjelden, og fordi den ville skape ytterligere inflasjonspress i økonomien. Uttalelsen førte til at flere amerikanske banker umiddelbart barberte sine BNP-anslag for 2022.  
 
I går kom det indikasjoner på at planen ikke er død likevel. Manchin og Biden hadde snakket sammen, og på en pressekonferanse sa presidenten at han fortsatt ser muligheter for at Build Back Better blir en realitet. Biden hevdet dessuten at pakken heller burde sees på som et verktøy for å dempe inflasjonen, ettersom den innebærer reduserte priser og kostnader for middel- og arbeiderklassen i USA.
 
Et nytent håp om nye milliarder inn i den amerikanske økonomien ga et løft i risikoappetitten blant markedsaktørene. Aksjemarkedene hentet seg inn. Europeiske Stoxx 600 stengte 1,4 prosent høyere enn dagen før, mens amerikanske S&P 500 var opp 1,8 prosent. Størst var likevel oppgangen i teknologitunge Nasdaq, på 2,4 prosent. Renter på statsobligasjoner med ti års løpetid klatret. Den amerikanske tiåringen er i skrivende stund 3 basispunkter høyere enn i går morges, på 1,46 prosent. Den norske har steget med hele 11 basispunkter, til 1,60 prosent.
 
På vår side av Atlanteren forverres energikrisen stadig. I går steg gassprisene med om lag 25 prosent, til en pris som i oljepristermer tilsvarer 330 dollar fatet. Oppgangen skyldes blant annet at et fransk kjernekraftverk har måttet stenge deler av anlegget på grunn vedlikehold, samtidig som Tyskland sliter med svak produksjon av vindkraft. Det gir økt behov for import av gass. Jo kaldere vær og jo mindre vind framover, jo mer vil prisene kunne flytte seg videre oppover.
 
Energikrise virker åpenbart negativt inn på den økonomiske veksten i Europa. Skyhøye strømregninger trekker inn kjøpekraft, som gjør at det blir mindre til overs til forbruk, særlig blant dem som har lite oppsparte midler å trekke på. Produksjonssiden kan også hemmes. Vi har allerede sett eksempler på at kraftkrevende industri, nylig fra sink-produsenten Nyrstar og tidligere i høst fra gjødselprodusenten Yara, velger å sette deler av produksjonen på pause av lønnsomhetshensyn. Slike beslutninger medfører mer knapphet på disse råvarene, og skyver prisene oppover.
 
Statskassa til gassprodusenten Norge fylles derimot opp. I kombinasjon med den økte risikoappetitten, og en høyere oljepris (prisen på et fat nordsjøolje økte med 2,6 prosent til 74,1 dollar i går) betød det at alle ingredienser for et løft i kronekursen var på plass. EURNOK handles nå rundt 10,10, ni øre lavere enn tirsdag morgen.
 
De økonomiske utslagene av pandemitiltakene er i ferd med å komme til syne. NAV har igjen begynt å publisere ukentlige ledighetstall, og gårsdagens tall viser at det i løpet av den siste uken har blitt 8 500 flere arbeidssøkere. Oppgangen er som ventet dominert av de som jobber innenfor servering og overnatting. 2,5 prosent av arbeidsstyrken er registrert som helt ledige, en oppgang på tre tideler fra forrige notering i midten av desember. Ledigheten vil trolig øke noe videre, men lønnsstøtteordningen vil nok dempe oppgangen. Det har for eksempel kommet meldinger om at flere store hotellkjeder har trukket tilbake sine permitteringsvarsler som følge av justeringene som ble gjort i ordningen.
 
Dagens viktigste nøkkeltall er amerikanske. Chicago Feds nasjonale aktivitetsindeks er ventet å vise en liten nedgang, mens det er ventet oppgang både i Conference Boards forbrukertillitsbarometer og i bruktboligsalget i november. Vi får også nytt om svensk detaljomsetning i november.