DNB Markets morgenrapport 19. mars:
Nå er det likviditet som gjelder.
Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av seniorøkonom Kyrre Aamdal:
Det ser i alle fall slik ut i markedene med kraftig fall i aktivaprisene. I går falt S&P500 på ny, med 5,2 prosent, etter at handelen var blitt midlertidig stoppet for tredje gang i løpet av en uke på grunn av for stort fall. Men også sikre papirer, som amerikanske statsobligasjoner har blitt solgt unna på fallende kurser de siste dagene.
Siden i går morgens har renten på 10-åringen steget med 23 basispunkter. Børshandlede obligasjonsfond ute har de siste dagene hatt noen av sine største verdifall. Salget av slike sikre papirer reflekterer behov for mer likviditet. Det kan skyldes at det har blitt vanskelig å rullere kortsiktige lån eller at bedrifter og fond ønsker mer likviditet tilgjengelig. Det hjelper heller ikke at mange land lanserer kraftige stimulansetiltak som skal finansieres med låneopptak. Sikre havner er ikke lenger så sikre. Oppgangen i både korte og lange renter reflekterer strammere finansielle vilkår og bidrar til ytterligere tilstramming.
Det er sannsynlig at det kommer flere tiltak. I USA er det stadig flere byer som innfører portforbud. I New York er dette under vurdering. Antall søkere til ledighetstrygd skyter i været. Med denne utviklingen er det grunn til å frykte videre fall i markedene over de neste dagene.
I går skrev jeg om Feds tiltak for å bidra til å styrke CP-markedene og at det kunne ha gitt seg utslag i lavere risikopremier på dollar. I overgangen til å omtale høyrentemarkedene kom jeg til å skrive «Selv om interbankmarkedene ser ut til å fungere noenlunde bra, er det økende problemer i høyrentemarkedene». Første del av setningen ble feil, interbankmarkedene fungerer slett ikke bra. Rentene på CP-ene steg videre og selv 3M Libor for dollar steg med enda 6 basispunkter.
Også i det norske interbankmarkedet er det lav aktivitet. Bankene forsøker imidlertid å stille priser på mindre beløp, men differansen mellom kjøps- og salgskurser er store. For å bidra til bedre likviditet fastsatte i går kveld gjorde Norges Bank midlertidige endringer i retningslinjene for sikkerhetsstillelse. Dermed blir det blir lettere å få lån i Norges Bank. I kredittmarkedene øker kredittpåslagene kraftig i alle klasser. I høyrentemarkedet trakk CDS-spreadene i dollarmarkedet ut med 79 basispunkter, til 727 punkter. Nivået er godt over toppen fra oljekrisen.
Jakten på likviditet gjelder særlig for dollar. Siden i går morges har EURUSD falt med 1,3 prosent, og dollaren har styrket seg mot en rekke valutaer. For eksempel mot britiske pund og ikke minst mot norske kroner. I krisetider er det dollar som kjøpes og Bloomberg Dollar Spot Index var i går rekordhøy (siden indeksen startet i 2005). Den sterkere dollaren rammer de med lån i dollar og inntekter i annen valuta. Særlig gjelder det aktører i fremvoksende økonomier.
Mot kroner var bevegelsen særlig stor. USDNOK har steget med 13,3 prosent siden i går morges, og nådde en topp på 12,08 USDNOK i natt, mens EURNOK har steget med 12,0 prosent det siste døgnet. På det høyeste i natt ble EURNOK notert til 13,07. Dette til tross for at Norges Bank vil mer enn tredoble kronekjøpene på vegne av staten; fra 500 millioner NOK per dag til 1600 millioner NOK per dag. Norges Bank begrunner økningen med at statens tiltak for å begrense utbredelsen av koronaviruset medfører større utgifter og mindre inntekter for staten. Det er derfor behov for å veksle om mer av petroleumsinntektene til kroner.
Endringene i kronekjøpene er således ikke et tiltak for å støtte kronens verdi, selv om det også vil være en effekt (som dog ikke var særlig synlig i går). Det er små beløp som har vært omsatt på de svake kronenivåene. Med store og uforutsigbare bevegelser blir markedet illikvid og preget av kaos.
I går fant ECB at den må gjør noe likevel og lanserte programmet Pandemic Emergency Purchase Program (PEPP). Rammen på programmet er satt til 750 milliarder euro og omfatter et bredt sett av verdipapirkjøp som skal foretas i løpet av året. Samtidig er ECB tydelig på at den gjør unntak fra tidligere begrensninger på mulige kjøp om det er nødvending. Her skal «seddelpressen» brukes for hva den er verdt.
Dersom kjøpene fordeles likt på årets gjenstående måneder tilsier det verdipapirkjøp for 80-90 milliarder euro i måneden, i tillegg til 20 mrd. euro per måned som ECB kjøper fra før. Dessuten annonserte ECB noe økt verdipapirkjøp forrige uke. Det er dermed snakk om verdipairkjøp som samlet klart overstiger tidligere runder med kvantitative lettelser. Det er imidlertid grunn til å merke seg at ECB holde renten i ro. Det er lett å tolke det dit hen at ytterligere negative renter ikke ville gi positive effekter for økonomien nå.
Prisen for Brent ble i går notert til 24,52 USD/fat, men har steget til vel 26 USD/fat nå. Fallende etterspørsel grunnet korona er viktig, men aggressiv priskrig fra Saudi-Arabia er også noe som bidrar til den lave priser. Det kan komme til å vedvare en stund til.