Alles øyne er rettet mot denne mannen klokken 17:00

Vil Waller vike?

«Ikke vær for sikker på at det kommer rentekutt i 2024». Det var gårsdagens budskap fra Robert Holzmann, sentralbanksjef i Østerrike og medlem av ECBs renteråd, fra WEF-forumet i Davos. Han vedgikk at utviklingen i eurosonens økonomi har vært svakere enn ventet mot slutten av fjoråret, men trodde ikke en resesjon var på vei. Han pekte derimot på indikatorer som viser fortsatt høy lønnsvekst, og ikke minst på geopolitiske konflikter, slik som den i Midtøsten, som kan føre til sterkere inflasjonspress. Governing Council-kollega Joachim Nagel, sentralbanksjef i Tyskland, nøyde seg med å si at det er for tidlig å snakke om kutt nå, men vedgikk da han ble spurt at slike diskusjoner kan bli aktuelle i sommer. Både Holzmann og Nagel er regnet som lengst ute på den haukaktige skalaen blant ECBs rådsmedlemmer. Markedsprisingen indikerer en tro på at første kutt kommer på aprilmøtet.

Det blir neppe dagens budskap fra FOMCs Christopher Waller, mannen som satte fyr på begeistringen i aksjemarkedene i november. Det vanligvis haukaktige innstilte komitémedlemmet sa den gang at dersom «inflasjonen fortsetter å falle i flere måneder … tre måneder, fire måneder, fem måneder … kan vi starte å kutte styringsrenten bare fordi inflasjonen er lavere», «det har ingenting å gjøre med å forsøke å redde økonomien». Nå prises det inn en klar overvektssannsynlighet for kutt allerede i mars, og spørsmålet markedsaktører stiller seg i dag er om Waller vil bruke anledningen til å korrigere prisingen i sin tale klokka 17 i dag. Sjefen selv, Jerome Powell, har ingen opptredener på gang i dette som er den siste uken der Fed-representanter kan uttale seg offentlig, før munnkurven settes på i forkant av rentemøtet i slutten av måneden.

Begeistringen har lagt seg noe på nyåret, og i går trakk børsene i Europa samstemt nedover. Hovedindeksen Stoxx 600 falt med 0,5 prosent, og er nå 1 prosent lavere enn toppunktet som inntraff på fjorårets siste handledag. Børsene i USA var feriestengte mens Trump innkasserte en soleklar og forventet seier i nominasjonsprosessen i Iowa. Røde tall preger også i Asia i dag. Hang Seng-indeksen har falt med 1,9 prosent.

Lange renter trekker videre nordover. Amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid, «tiåringen», noteres i skrivende stund til 4,00 prosent, seks basispunkter høyere enn ved stengetid fredag. Tiåringene i Europa steg mellom fire og åtte basispunkter i går, og den norske ble til slutt notert på 3,58 prosent, nesten 40 basispunkter høyere enn det forrige bunnpunktet, 3. januar.

Valutamarkedene bærer preg av den småsure stemningen. Dollaren, som gjerne fungerer som en trygg havn for investorer, styrker seg på bred basis. Den lite likvide norske krona taper på sin side terreng. EURNOK og USDNOK noteres i morgentimene til 11,35 og 10,40, henholdsvis ni og tretten øre høyere enn mandag morgen.

Inflasjonen i Sverige spratt opp igjen i desember, etter en overraskende sterk nedgang måneden før (Oddmunds kommentar kan leses her). Utenom energi ble den 5,3 prosent år/år, tre tideler lavere enn Riksbankens anslag. Første rentekutt drøyer nok til høsten, men kan komme til sommeren, gitt den svake økonomiske utviklingen.

I morgentimene i dag får nytt om aktiviteten i norsk økonomi, som antakelig vil vise en nedgang i fastlands-BNP fra oktober til november. Vi venter et fall på 0,1 prosent fra oktober til november, først og fremst fordi kraftproduksjonen falt fra et høyt nivå måneden før. Norges Bank har på sin side anslått en nedgang på 0,3 prosent.