Comeback for USAs forbrukere

Gårsdagens detaljomsetningsstatistikk ble fulgt med spenning etter at fire måneder med solid vekst ble avløst av et uventet stort fall i januar. Var dette et tegn på shoppestopp blant nervøse amerikanere, eller et mer tilfeldig utslag i en måned preget av skogbranner, svært lave temperaturer og uvanlig gjenstridige influensautbrudd? Tallslippet indikerer at det fortsatt er futt i forbrukerne. Delindeksen som brukes for å måle forbruket i nasjonalregnskapet steg med 1,0 prosent fra januar til februar, etter et tilsvarende stort fall måneden i forveien.

Dermed steg børsene. S&P 500 og Nasdaq steg henholdsvis 0,6 og 0,3 prosent, mens europeiske Stoxx 600 klatret 0,8 prosent. Renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid noteres i morgentimene til 4,29 prosent, to tideler lavere enn i går morges, men tretten basispunkter høyere enn årets bunnpunkt den 3. mars.

Et viktig hinder for lanseringen av en tysk finanspolitisk bazooka passeres sannsynligvis i dag, når Bundestag møtes til en ekstraordinær sesjon. Målet er en endring i den grunnlovfestede finanspolitiske handlingsregelen («gjeldsbremsen»), som gir rom for et kraftig løft i forsvarsutgifter og vekstfremmende investeringer. Forsvarsutgifter skal få unntak fra kravet om å holde statlige budsjettunderskudd under 0,35 prosent av BNP. Delstatene skal ikke lenger være pålagt å holde «der schwarze null» – altså å gå i balanse – men få lov til å ha underskudd på (maksimalt) 0,35 prosent. Det skal ikke minst opprettes et infrastruktur- og industriinvesteringsfond på enorme 500 milliarder euro, som skal brukes over en tolvårsperiode.

Før helgen kom den påtroppende regjeringen, med kristendemokratene og sosialdemokratene, til enighet med De Grønne om de ovennevnte tiltakene. Med to tredjedeler av det avtroppende parlamentet i boks ser planen om å få endret grunnloven før det nye parlamentet (der Alternativ für Deutchland har økt sin andel markert) tiltrer den 25. mars ut til å lykkes. Et hinder gjenstår: Endringen må i neste omgang godkjennes i Bundesrat, der de seksten delstatene er representerte. Her trenger de tre partiene støtte fra Bayerns leder, CSUs Markus Sõder, som styrer Bayern i en koalisjon med et parti som ikke støtter endringen.

Den norske krona har styrket seg videre det siste døgnet. EURNOK og USDNOK noteres i skrivende stund til 11,52 og 10,55, henholdsvis fem og ni øre lavere enn mandag morgen. Kronestyrkingen må sees i sammenheng med inflasjonsoverraskelsen tidlig forrige uke, som har ført til en tydelig oppgang i norske renter. Etter å ha fordøyd de overraskende høye norske inflasjonstallene, sammen med høye lønnstall for fjoråret og høyere renter ute – ikke minst i kjølvannet av de tyske investeringsplanene – prises det inn om lag tretti prosents sannsynlighet for kutt neste uke. Et helt kutt (på et kvart prosentpoeng) er ikke fullt ut priset inn før i september. Dette er godt i tråd med våre oppdaterte prognoser, som innebærer at Wolden Bache og co. lar renten ligge nå, for så å kutte i september og desember, til 4,00 prosent ved årsslutt, et nivå renten kan bli liggende på i overskuelig framtid. Vi vil igjen understreke at det er en betydelig risiko for at Norges Bank i stedet prioriterer å følge opp guidingen fra januar, ved å kutte renten i mars, for heller å skyve videre rentekutt ut i tid.

Vi tror Norges Banks egen renteprognose, som legges fram sammen med beslutningen neste torsdag, vil signalisere 50 prosents sannsynlighet for kutt i juni. En full gjennomgang av våre forventninger til møtet kan du lese i Kyrres ferske forhåndsomtale. En siste, viktig puslespillbrikke blir offentliggjort torsdag, i form av sentralbankens egen bedriftsundersøkelse – Regionalt nettverk. Den gir informasjon om blant annet aktivitetsvekst, kapasitetsutnyttelse, lønnsforventninger og sysselsettingsplaner.