Koronaviruset skaper politisk debatt

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av rente- og valutanalytiker Ingvild Borgen Gjerde: 

Når det gjelder smittetallene ble det enda tydeligere mot slutten av forrige uke at utviklingen går i feil retning i USA, der det ble registrert 77.233 nye smittede på fredag, det meste i løpet av en dag noensinne, og andre dag på rad med fler enn 70 tusen nye smittende. Blant de mest bekymringsverdige trendene er de i California, USAs største stat, og Texas, som er den nest største, der kraftig økning i smittetallene i det siste har ført til at en forsiktig gjenåpning har snudd helt om, og at myndighetene på ny har innført strenge restriksjoner.

Tidligere forrige uke kom nyheten om at barer, restauranter og kinoer stenger helt ned i hele California, og på fredag meldte guvernør Gavin Newsom at skolene som dekker 70 prosent av statens innbyggere trolig ikke vil åpne igjen etter sommerferien. En ny bølge, eller en forlenget første bølge, er med andre ord et faktum i store deler av USA, noe som også kommer til å få økonomiske konsekvenser. 

De økonomiske konsekvensene av koronaviruset er ikke det eneste som opptar markedene, men også de politiske konsekvensene, og også her er utviklingen tydelig i USA. Den nevnte nedstengningen av skolene i California er bare ett av flere eksempler på at demokratiske guvernører går imot president Trump, og innfører strengere restriksjoner enn det presidenten ønsker. Trump har truet med å kutte finansieringen til skoler som ikke åpner opp for fysisk undervisning, noe som fredag møtte kritikk fra Joe Biden, Trumps rival i høstens presidentvalg.

Trump mister støtte

Skal vi tro meningsmålingene hadde velgerne foretrukket en mer forsiktig tilnærming til koronaviruset og gjenåpning enn den Trump har valgt, ettersom velgeroppslutningen om Trump har falt gjennom hele våren, og spesielt nå i sommer. Ifølge RealClearPolitics sammensatte meningsmåling ville Trump bare fått 40,7 % av stemmene dersom presidentvalget ble avholdt i dag, som er ned fra 44 % i midten av mai. Biden ville ifølge samme måling fått 49,3 %, og han beholder dermed en ledelse på rundt 9 prosentpoeng, som han har gjort de to siste månedene.

Økte skatter, og en generell venstrevridning av politikken, er nok det mange investorer frykter ved en eventuell Biden-seier i presidentvalget, og dette kan muligens også forklare den mer avdempede stemning på børsene den siste tiden.

Mostand fra "De nøysomme fire" 

Også i EU har koronaviruset skapt politisk debatt, og i helgens ledermøte i Brussel har det blitt tydelig at forslaget om krisehjelp til de hardest rammede landene stadig møter motstand fra de såkalte «frugal four»; Østerrike, Nederland, Danmark og Sverige. Uenigheten går på hvor stor del av en samlet krisepakke på omkring 700 mrd. EUR som skal være direkte overføringer og hvor mye som skal være lån. I mai foreslo Tysklands Merkel og Frankrikes Macron at overføringene skal være på 500 mrd. EUR, noe Spania og Italia naturlig nok støtter.

Siden har dette blitt justert ned til «minst 400», men de «nøysomme fire» ønsker ikke at overføringene er større enn 350 mrd., noe som altså gjorde at partene ikke kom til noen enighet i helgen. Ettersom det nå er 50 mrd. EUR som skiller de to forslagene ser det likevel ikke helsvart ut. Styrkingen av euroen gjennom juli har dermed ikke gått nevneverdig tilbake etter helgens nyheter, og EURUSD handler i skrivende stund på 1.1440, som er 1,5 % sterkere enn i starten av måneden.

Noe svekket krone

Etter den solide børsoppgangen i månedsskiftet juni/juli, og en ny runde med sterk oppgang i starten av forrige uke, flatet utviklingen noe ut mot slutten av uka, og S&P500 i USA endte fredagen opp skarve 0,3 %, etter tilsvarende fall dagen før. I Asia er utviklingen noe blandet i dag, med oppgang på innenlandske kinesiske børser, men flat utvikling i Japan og marginal nedgang i Sør-Korea.
 
Den norske krona har svekket seg noe siden fredag morgen, men handler i skrivende stund på 10.62 mot euro, som fortsatt er nær bunnen som EURNOK har handlet på gjennom hele juli. 10-årsrenta på amerikanske statsobligasjoner ligger på 0,61 %, som også er godt innenfor intervallet den har handlet i så langt i juli (0,57%-0,72%). Ser vi på aksjemarkedet den siste måneden er det også tydelig at utviklingen har vært nokså flat, ettersom S&P500 i USA handler på samme nivå nå som i midten av juni. Alt i alt har markedene virket noe retningsløse den siste tiden, noe som er forståelig, all den tid smittetall, handelsgnisninger og de underliggende økonomiske realitetene tegner et heller svakt bilde for vekst og selskapsinntjening, mens den massive støtten fra sentralbankene stadig gir investorene grunn til å kjøpe aksjer og ta risiko.

Av nøkkeltall kom det ingen av betydning på fredag, og det gjør det heller ikke i dag; ukas høydepunkt blir publiseringen av flash-PMI-er fra Eurosonen for juli, som kommer på fredag.