Fond og sparing:

Da bør du selge fondene dine

- Det er noen gode grunner og én dårlig grunn til å selge fondene dine, sier Tore André Lysebo.

GODE OG DÅRLIGE: - Vi kan starte med å selge i panikk, det gir sjelden gode resultater, sier Tore André Lysebo. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 19. okt 2022
Artikkelen er flere år gammel

De fleste snakker om hvordan sette opp spareavtale, men en minst like viktig del av den langsiktige sparingen er å planlegge når og hvordan du skal selge.

- Vi kan starte med å selge i panikk, det gir sjelden gode resultater, sier Tore André Lysebo.

Lysebo er investeringsdirektør DNBs Wealth Management Investment Office. Han, og kollegaene, er spesialister på strategisk aktivaallokering, forvaltning av pensjonsprofiler og mye mer. 

Vi bør ikke avbryte rentes-renteeffekten unødvendig
Tore André Lysebo

Sparingens livssyklus

Normalt følger pengene våre et kjent mønster. Som ung har du mye tid foran deg, mange ønsker og behov, og ofte mindre penger. Etter hvert som vi jobber og øker kompetansen, så øker også vår finanskapital. På ett eller annet tidspunkt kommer det behov for å spare til framtiden, blant annet til pensjon.

- Vi kan ha mange ønsker og mål som koster penger, noen ønsker kan være relativt nært fram i tid, mens andre ligger lenger fram i tid, sier Lysebo.

- I akkumuleringsfasen bør spareavtalene tikke og gå, vi bør ikke avbryte rentes-renteeffekten unødvendig, sier Lysebo.

Gode grunner til å selge fond

Det er finnes gode grunner til å selge fond, de kan i hovedsak deles i tre grupper: 

  • Du har nådd målet ditt
  • Noe endrer seg i livet ditt som gjør at målet endres
  • Du innser at du har gjort en feilinvestering.

Nådd målet

Vi har alle ulike ønsker. Det kan være at du sparer til pensjon eller hytte eller bil, eller hva det måtte være.

- Uttak til pensjon, eller for å være finansielt uavhengig, bør gjøres annerledes enn dersom du sparer til hytte. Førstnevnte gjøres over tid, mens en hytte er en stor investering som gjøres på et gitt tidspunkt, sier Lysebo.

Han minner om at, som hovedregel, bør risikoen i sparingen reduseres etter hvert som tiden nærmer seg for å bruke av sparingen.

- Det avhenger riktignok av hvor stor porteføljen er, de som har kompliserte privatøkonomier bør vurdere å få hjelp, sier Lysebo. 

Noe endrer seg

Det skjer alltid noe, noe som ikke skulle skjedd, eller noe som man ønsker skal skje.

- Slike hendelser kan gjøre at vi må revurdere ønskene og målene våre, og det kan selvfølgelig få konsekvenser for hvordan vi sparer. Da må vi nesten sette oss ned, se på planen med nye øyne og gjøre de grepene som trengs for den nye virkeligheten, sier Lysebo.

Han understreker at hvis du plutselig trenger penger med én gang:

- Selg det du må, sier Lysebo.

Kompliserte privatøkonomier bør vurdere å få hjelp
Tore André Lysebo

Feilinvesteringer eller porteføljen har endret seg

Det er viktig å ha en porteføljesammensetning som gjør at du kan opprettholde planen gjennom tykt og tynt.

- Hvis investeringene skaper store bekymringer underveis, kan du ha tatt for mye risiko. I så fall kan det være riktig å redusere risikoen, sier Lysebo.

Det er også verdt å merke seg at dersom du setter sammen fondene selv, så vil avkastningen gjøre at andelen i enkelte aktiva blir for høy eller for lav til tider.

- Dette løses med såkalt rebalansering, det betyr at man reduserer litt i de aktivaene som har gått bra og kjøper i de som har utviklet seg mindre bra, sier Lysebo.

Han minner igjen om at når det nærmer seg uttak, er det viktig å sørge for at du har redusert risikoen i tide.

- Det vil være kjedelig å måtte stramme livreima fordi for eksempel aksjemarkedet tilfeldigvis hadde dårlig humør rett før du trengte sparepengene, avslutter Lysebo. 

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.