Da risikospredning delvis feilet

I teorien skal risikospredning bidra til at noen verdipapirer går sikk mens andre går sakk, det betyr at i perioder med uro vil vi helst ha noen støtdempere som bidrar til å dempe fallet i aksjer. Det igjen betyr at, for eksempel kombinasjonsfond, blir enklere å eie gjennom markedsuro.

I motsatt ende så pleier verdipapirer som har lavere svingninger også ha lavere forventet avkastning, noe som gjør at de holder igjen avkastningen i gode perioder i aksjemarkedet.

- Det er spesielle dager i markedet; høy inflasjon og knapphet på ressurser gjør at sentralbankene øker styringsrentene. Forventninger om vedvarende kraftige renteøkninger gjør også at lange renter stiger markert, og dette skaper uro i aksjemarkedet, sier Tore André Lysebo.

En spesiell miks som gjør at ting faller samtidig

Lysebo er investeringsdirektør i DNB Wealth Management Investment Office, hvor det er samlet fagkompetanse blant annet på strategisk aktiva-allokering, forvaltning av pensjonsprofiler, seleksjon av fond også videre.

Den spesielle miksen har gjort at både risikoaktiva og det som skulle ha lavere risiko, faller samtidig.

- Spesielt rentefond som har lang rentebinding, har fått en merkbar negativ avkastning i år, sier Lysebo.

Rentebinding, eller durasjon som er fagbegrepet, kan forklares som fastrente. Rentefondene har mange rentepapirer hvor hvert papir har ulike egenskaper. 

Debattert i lang tid – «avkastningsfri risiko»

Allerede i 2010 sa daværende sjef for oljefondet, Yngve Slyngstad, at «risikofri avkastning har blitt avkastningsfri risiko».

I 2016 ble det besluttet å øke aksjeandelen i oljefondet til 70 prosent, fra 60. 60/40 -porteføljen, altså 60 prosent aksjer og 40 prosent renter, har tradisjonelt blitt ansett som en portefølje med «moderat» risiko. Med rekordlave renter som følge av finanskrise, eurokrise, og koronakrise, har flere hevdet at 60/40-porteføljen var død.

Porteføljen bør være et godt fotballag

- Å bygge en portefølje er som å sette opp et godt fotballag. Du må ha en keeper – les: kontanter – for baller som kommer mot ditt mål. Forsvaret ditt er trauste og trygge norske obligasjoner. På midtbanen bør du ha globale aksjer som helst også fanger underliggende trender slik som teknologi og mediene. I angrep har vi nå høyrenteobligasjoner og norske aksjer, men hele laget må fungere sammen, sier Torje Gundersen.

Gundersen er leder for taktisk aktivaallokering i DNB Asset Management.

- Ryktet om døden til moderate porteføljer er betydelig overdrevet, sier Gundersen.

Lysere utsikter framover

- Vi bruker mye tid på å diskutere markedsbevegelsene nå om dagen, sier Lysebo.

Han ser tegn til at diversifiseringseffektene kommer tilbake.

- Vi har sett at de siste par ukene har markedet endret seg litt i den forstand at dårlige aksjedager trekker rentene ned, sier Lysebo.

Han peker på at det fortsatt også er dager hvor høyere renter trekker aksjemarkedene ned.

TINA

Gundersen har tidligere snakket om TINA – There Is No Alternative – som henviser til at det bare er aksjer som hadde avkastningsmuligheter på grunn av det lave rentenivået.

- Etter hvert som rentene kommer opp, så får vi faktisk et alternativ til aksjer, sier Gundersen.

Gundersen tror også at det kommer et punkt hvor aksjene blir attraktive igjen.

Lysebo skyter inn:

- Et spennende tema om dagen er hvordan aksjemarkedet tidligere har respondert på kraftige renteøkninger, men det er et tema for en senere anledning. 

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.