«Dårlige nyheter er gode nyheter»

Etter publiseringen av svake PMI-indekser forrige uke, som bidro til rentefall og børsoppgang, fikk vi inntrykk av at dynamikken i markedene der «dårlige nyheter er gode nyheter» var tilbake. Det inntrykket har styrket seg denne uka. De svake arbeidsmarkedstallene (JOLTS) og fallet i forbrukertillitsindeksen fra Conference Board på tirsdag sendte den amerikanske 10-årsrenta ned med nesten 0,15 prosentpoeng (15bp) rett etter publiseringen, og bidro til en solid dag på Wall Street. I går var det den såkalte ADP-rapporten, som gir en indikasjon på veksten i privat sysselsetting i USA, som viste svakere utvikling enn ventet (177 tusen vs. 195 tusen forventet). Det bidro til at den amerikanske 10-årsrenta falt noen punkter til, og at amerikanske aksjer nok en gang endte dagen i pluss, med S&P500 opp 0,4 % og Nasdaq opp 0,5 %.

I Europa var utviklingen motsatt. Der bidro litt høyere inflasjonstall enn ventet fra Spania og Tyskland til å sende renteforventningene opp et par hakk. Generelt steg rentene langs hele kurven i Europa, men ble trukket ned igjen av amerikanske renter mot slutten av dagen og endte dermed bare så vidt høyere eller uendret. Uansett falt renteforventningene mer i USA enn i Europa i går, noe som ga et løft til euroen, mens europeiske børser endte dagen svakt i minus (med Oslo Børs som et unntak, +0,4%).

Utviklingen i USA og Europa de siste dagene viser at det kanskje ikke er slik at «dårlige nyheter er gode nyheter» igjen, i hvert fall ikke på samme måte som i tiden mellom finanskrisen og pandemien. Da reagerte markedene ofte positivt på dårlige nøkkeltall fordi det økte forventningene til mer «pengetrykking» fra sentralbankene. Nå er det ikke utsikter til pengetrykking, men tegn til at inflasjonen slipper taket, som løfter stemningen. Svake nøkkeltall betyr mindre press i økonomien, noe som betyr mindre inflasjonspress, og dermed, kanskje, mindre behov for ytterligere rentehevinger. «Dårlige nyheter» er dermed «bra» fordi det reduserer inflasjonsfrykten. Når det er sagt er det tydelig at renteforventninger fortsatt er vel så viktig for risikoappetitten som det vekstforventninger er.

En annen ting vi har sett tydelig de siste par dagene er at inflasjonsutsikter, vekstutsikter, og dermed renteforventninger fortsatt er det som driver lange renter. Etter nedgraderingen av amerikansk statsgjeld av kredittvurderingsbyrået Fitch i sommer, og nyheten om at det amerikanske finansdepartementet skal økte utstedelsen av statsgjeld med lang løpetid, har det vært mye snakk om at dette – nemlig frykt for økt tilbud som ikke vil absorberes i markedet uten en høyere rente, har bidratt til å sende rentene opp. Det er vanskelig å få til å stemme, når man ser hvor tett de lange rentene følger markedsprisingen av hva sentralbankens rente skal være de neste par årene. Siden toppen forrige uke («høyeste 10-årsrente siden før finanskrisen»), har den amerikanske 10-årsrenta nå falt med rundt 25bp, til 4,10 % i skrivende stund, mens markedets forventning til hvor Feds styringsrente skal ligge om to år har falt med akkurat like mye i samme periode.  At vi tror Fed har nådd rentetoppen, og at vi ikke tror bekymring om økt tilbud eller andre ting har noen stor effekt på rentene, er grunnen til at vi tror 10-årsrenta  i USA skal videre ned i tiden fremover, noe vi tror vil trekke ned også den norske 10-årsrenta (swap), som nå handler på rett over 4 %.

I Europa venter vi derimot at nedgangen i lange renter kan la vente på seg litt til, all den tid vi venter at ECB vil heve rentene én gang til på møtet i september. Grunnen til det er at vi ikke tror ECB føler seg helt trygge på at det underliggende prispresset er på god vei ned. Det får vi en indikasjon på i dag, når det publiseres flash-estimater på kjerneinflasjonen i eurosonen i august, som vi tror vil falle bare én tidel, til 5,4 %.

Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en personlig anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger. For informasjon om publiserte investeringsanbefalinger og potensielle interessekonflikter i henhold til Market Abuse Regulation (MAR), vennligst se dnb.no/disclaimer/MAR. For komplett disclaimer knyttet til denne nyhetssaken se «rapporter og analyser på DNB Nyheter» på dnb.no/disclaimer.