Dagens morgenrapport:
Dagens store begivenhet blir de amerikanske sysselsettingstallene.
For Fed har nedkjølingen i arbeidsmarkedet stor betydning. Etter at sysselsettingsveksten svekket seg på forkant av Feds forrige rentemøte (da de overraskende satte ned styringsrenta med 50bp), har sterke arbeidsmarkedsdata og stabil BNP-vekst på rundt 3 % i tredje kvartal indikert en fortsatt robust økonomi. Forventningene for dagens tall er svært lave på 101k, det laveste siden desember 2020. Forrige måneds overraskende sterk sysselsettingsvekst, og klar opprevidering for tidligere måneder, løftet rentene i USA. Til tross for litt høyere inflasjon enn ventet, (PCE kjerneinflasjonen steg med 0.3%m/m), tror vi at FOMC ser mindre behov for en restriktiv politikk og forventer at de vil kutte renten med 25 bp ved de kommende fire møtene. Knuts forhåndsomtale her.
Inflasjonen i eurosonen steg lit mer enn forventet i oktober, men ligger fortsatt under ECBs prognoser. Den foreløpige HICP-inflasjonen økte fra 1.7 % til 2.0 % i oktober – drevet opp av energipriser og matpriser. Viktigere for ECB er at kjerneinflasjonen og tjenesteinflasjonen forble uendret på hhv. 2.7 % og 3.9 %. Lagarde hadde delvis åpnet døren for hurtigere kutt sist, og svake makro nøkkeltall og fallende inflasjon bidro til at det var priset inn 40 % sannsynlighet for et kutt på 50bp forrige uke. Det snudde gjennom onsdagen med solide BNP-tall og litt sterkere inflasjon fra Tyskland, og markedet skrelte ned forventningene til ECBs kutt. Inflasjonstallene ga ikke mer oppgang.
I etterkant av den ekspansive budsjettpakken lansert av Labour, steg renteforventningene i UK og ligger nå ganske i tråd med våre prognoser. Trolig vil Bank of England kutte styringsrenta med 25bp neste uke. Vi tror at den fortsatt høye tjenesteinflasjonen og lønnsveksten vil bidra til at BoE kutter rentene gradvis på annethvert møte fremover. Knuts forhåndsomtale her.
Børsene falt noe USA, med noen skuffende kvartalstall. S&P 500 er ned 1.9 % mens Nasdaq er ned 2.4 %. Teknologiselskapene skuffer, med svakere salg i Kina for Apple.
Asiatiske PMI viste fortsatt svakhet. Kinas finanspolitiske stimulanser har egentlig ikke kommet på plass enda, og de målrettede grepene for å støttekjøpe aksjer bør heller ikke ha ført til det uventede oppsvinget i Caixins PMI til 50.3 i oktober. Et tall over 50 tyder på økt aktivitet, mens et tall under 50 hinter om minkende aktivitet. At industrien tok seg opp i Kina, bidro lite til å løfte industri PMI i resten av Asia, med Sør-Korea på sin 16. måned under 50-tallet.
Nå rettes oppmerksomheten mest mot Kinas neste stimulansepakke. Nasjonalkongressen skal møtes for å vedta og øke budsjettet for inneværende år, neste uke 4.–8. november. Det er neppe tilfeldighet at tidspunktet ble skjøvet en-to ukes tid, til etter at valget i USA er avgjort. Med Trump i Det hvite hus og handelskrig 2.0, vil Kina ha behov for å stimulere innenlands konsum langt mer. Det betyr enda mer midler til økt trygd (særlig utbetaling til barnefamilier og sosial stønad) og subsidiert forbruk. Nylig kom det en drøss med tiltak for å gjøre livet enklere for barnefamilier, med utbedret fødselspermisjon, boligstøtte og barnehagetjenester.
Reuters rapporterer (lenke) at kongressen trolig vil diskutere en større 3 års pakke for refinansieringen av lokal statsgjeld (for å bistå lokale myndigheter med å betale utestående regninger og skyldt lønn). Videre kan kongressen beslutte at et fastsatt beløp av de årlige midlene satt av til infrastruktur, skal brukes til å kjøpe opp overskuddet av usolgte boliger og ubrukte tomter – fremfor til å finansiere infrastruktur.