De mange årsakene til svak krone

Flere fundamentale faktorer peker i retning svakere krone den siste tiden. Kronen er blant valutaene i verden som har svekket seg mest siden nyttår. Og som i andre tilfeller der vi har sett en betydelig kronesvekkelse, er det fordi flere faktorer trekker i den retningen samtidig. Helt siden starten av fjerde kvartal har gassprisene falt jevnt og trutt, hele 86 prosent fra toppen i fjor og til nivåer vi ikke har sett siden sensommeren 2021. Selv om oljeprisen har holdt seg over 80 dollar fatet, utgjør gasseksporten over halvparten av petroleumseksporten, og en eksportveid petroleumspris er ned 25 prosent siden nyttår. Videre har rentedifferansen mot andre valutaer beveget seg i kronens disfavør, til tross for at Norges Bank også er inne i en rentehevingssykel. Kronen er ikke lenger å regne som en høyrentevaluta, når 2-års swaprenter er høyere i andre valutaer som USD, GBP, EUR og SEK. Utenlandske renter har steget som følge av fortsatt sterk aktivitetsvekst og standhaftig inflasjon, og dette har bidratt til en periode med markedsuro. I et slikt klima trives kronen dårlig, og er blant valutaene som vanligvis svekker seg mest når risikosentiment svekkes, en dynamikk undertegnede har skrevet om tidligere. Samtidig tyder reaksjonsmønsteret i kronen siden nyttår på at det er ubalanse i de petroleumsrelaterte vekslingene, og at Norges Banks daglige kronesalg for øyeblikket er større enn oljeselskapenes kronekjøp for skatteformål.

Andre faktorer er med å forsterke bevegelsene. Som vi tidligere har sett eksempler på, vil verdifall på internasjonale obligasjonsinvesteringer bidra til at norske forvaltere har valutasikret for mye, og vil måtte redusere disse ved å selge kroner. Effektene er så langt ikke å nærheten av like viktige som i mars 2020, men likevel til stede. Så vet vi dessuten at det finnes mange modellbaserte aktører i finansmarkedene som kaster seg på de stedene hvor bevegelsene er store, og det er grunn til å tro at disse har vært med å forsterke kronesvekkelsen.

Markedet fungere, ingen grunn til å vente intervensjoner fra Norges Bank. Selv om kronen har svekket seg mye, har ikke den siste fasen vært preget av verken svak omsetning eller dårlig likviditet. Riktignok er forskjellen mellom kjøps- og salgskurs for større beløp noe større enn vi vanligvis ser, men der fullt mulig å få gjennomført vanlige vekslinger. Dermed er det heller ikke grunn til å vente at Norges Bank ser det nødvendig å trå til med valutaintervensjoner, slik undertegnede skrev om i forrige uke. Riktignok vil en svakere krone bidra til å løfte inflasjonen fremover, men svaret på det er høyere styringsrente og høyere rentebane. Da Norges Bank intervenerte tilbake i mars 2020, poengterte sentralbanken at nivået på kronekursen var irrelevant, men at det var at markedsplassen som ikke fungerte som var utslagsgivende.

Vi tror fortsatt kronen kan styrke seg, men først må nok markedsuroen avta. Så lenge risikoen for en bankkrise er ubekvem stor, vil det nok bidra til å begrense mulighetene for kronestyrking fremover. Men på litt sikt tror vi at oljeprisen skal opp etter hvert som oljemarkedet strammes til, og vi sikter oss inn mot en oljepris over 100 dollar fatet i høst. Om premisset vårt om ubalanse i petroleumsrelaterte vekslinger er rett, skal en justering av dette bidra til å løfte netto kronekjøp fremover. Begge deler er kronepositive faktorer.

Inflasjonspresset fortsatt ubekvemt høyt for Fed. Gårsdagens amerikanske inflasjonstall var godt i tråd med forventningene. Samlet inflasjon falt med 0,4 prosentpoeng til 6,0 prosent fra januar til februar, mens kjerneinflasjonen falt en tidel til 5,5 prosent. Likevel, månedsveksten i kjerneinflasjonen tiltok fra 0,4 prosent i januar til 0,5 prosent i februar, og vitner om fortsatt solid inflasjonspress. Fed er dermed i en situasjon hvor nøkkeltallene klart taler for høyere renter, men der risikoen for et tilbakeslag har økt. Gårsdagens inflasjonstall var med å løfte aksjemarkedene, og flere av bankaksjene reverserte deler av fallet de siste dagene. Rentene har imidlertid forblitt lave, og markedsprisingen peker mot 19 basispunkters heving neste uke, ytterligere 18 basispunkter i mai og sannsynlighet for rentekutt allerede på møtet i juni.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.