Delvis våpenhvile, svak forbrukertillit og stor tolløkning

I natt har det kommet meldinger om en delvis våpenhvile i Svartehavet mellom Ukraina og Russland. I en uttalelse fra Det hvite hus heter det at USA vil hjelpe Russland med å gjenopprette tilgang til eksport av gjødsel- og landbruksprodukter, og bedre tilgangen til havner og betalingssystemer for slike transaksjoner. Kreml har bekreftet avtalen, men uttalt at det betinger løfting av ovennevnte sanksjoner. Mer informasjon vil trolig komme i løpet av de neste dagene. 

Kobberprisen i USA har steget til rekordnivå, etter rykter om at det vil komme en stor tolløkning på plass, flere måneder tidligere enn fristen som var satt. Ellers vil nok markedet fortsette å være følsomt for nyheter rundt tollsatsene som skal annonseres onsdag neste uke. Det er langt fra utenkelig at det vil komme flere lekkasjer og signaler (i ene eller andre retningen) som kan gi ganske store markedsutslag. 

Forbrukertilliten i USA var svakere enn ventet, og falt fra 100,1 i februar til 92,9 i mars. Det var på forhånd ventet en nedgang til 94,0. Det er fremdeles stort sprik mellom delindeksene som måler nåværende situasjon og fremtids-forventninger. Der forbrukerne er svært fornøyde med nåsituasjonen (134,5), er det mindre optimisme å spore for fremtiden (65,2). 

Svakere forbrukertillit kan ha gitt næring til skeptikerne, for luften gikk litt ut av markedet. Det som lå an til å bli nok en dag med solid oppgang, ebbet ut etter at tallene ble publisert. S&P500 endte dagen opp knappe 0,2 prosent. Nasdaq steg 0,5 prosent og Dow Jones karret seg tilbake til 0 prosent etter å ha ligget store deler av dagen i rødt. 

I Europa endte børsene opp, og Stoxx600 steg 0,5 prosent. Tyske DAX steg 1,1 prosent. Noe bidrag kan ha kommet fra den tyske IFO-indeksen, som steg fra 85,3 til 86,7 i mars. Totalindeksen var helt i tråd med konsensusforventningene og ga sånn sett ingen nye impulser til synet på hvordan det står til med den tyske økonomien. Framtidsforventningene steg imidlertid videre, fra 85,6 til 87,7, og var noe høyere enn konsensus hadde sett for seg. Det bør bemerkes at nivåene fremdeles er lave, så tross den lille bedringen, signaliserer indeksen et ganske svakt syn på hvordan det vil gå med bedriftene fremover (før Covid lå framtidsindeksen på 93). At det ser litt mindre dystert ut enn tidligere henger trolig sammen med planene om å øke offentlig pengebruk, samtidig som usikkerheten rundt innføringen av høyere tollsatser fra USA fortsatt gir grunn til pessimisme. 

Krona fortsatte å styrke seg gjennom dagen i går, men endte ganske flatt. EURNOK var en kort periode under 11,30, men steg igjen utover kvelden og handler i morgentimene på 11,34. USDNOK hadde en lignende utvikling, og beveget seg ned om lag 10 øre, til 10,43, før utviklingen gikk i revers. I morgentimene handler USDNOK på 10,52, nær nivåene fra i går morges. Ikke helt ulik utvikling så vi også for svenske kroner, som ikke svekket seg like mye utover ettermiddagen og kvelden i går. 

Den siste tids kronestyrking gjør at den importveide kronekursen, I-44, har falt fra 123,2 til 117,8. Sammenlignet med Norges Banks prognose for 2025 på 120,2 er vi allerede et godt stykke lavere, og dersom Norges Bank legger til grunn at denne trenden ikke vil snu med det aller første, vil krona bli en bidragsyter til å trekke ned rentebanen som publiseres i morgen.