Dagens morgenrapport:

Dempet Grønland-konflikt ga børsoppgang

Trump endret kurs i spørsmålet om å overta Grønland, og valgte i stedet en «ramme for en fremtidig avtale».

DAVOS: Verden pustet lettet ut etter at Trump sa at han ikke ville bruke militær makt for å ta over en alliert sitt landområde. Foto: NTB
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 22. jan. 2026
Artikkelen er flere år gammel

I gårsdagens tale i Davos utelukket Trump bruk av militær makt for å overta Grønland, og unnlot å snakke om den varslede straffetollen på 10 prosent for åtte europeiske land, med en økning til 25 prosent innen juni, dersom det ikke ble inngått en avtale om Grønland. I senere uttalelser gikk det fram at de varslede tolltiltakene trekkes tilbake som følge av utsikter til en avtale om Grønland. Etter samtaler med NATO-leder Rutte, ble det enighet om en ramme for en avtale om Grønland. Ifølge WSJ, som viser til europeiske tjenestemenn med kjennskap til samtalene, innebærer det foreslåtte opplegget en amerikansk militær tilstedeværelse på Grønland, samt at USA skal ha forkjøpsrett til mineralressurser. Andre medier skriver at avtalen vil USA eiendomsrett til landområder rundt de amerikanske militærbasene. 

Det ser ut til at markedene likte utviklingen i Davos. I alle fall steg både S&P 500, Nasdaq og Dow Jones med 1,2 prosent i går. 10-års amerikansk statsrente trakk ned tre basispunkter. EURUSD svekket seg litt tidlig på ettermiddagen, men styrket seg deretter og noteres i dag tidlig ned 0,3 prosent fra i går morges. Den norske kronen har styrket seg med 0,7 prosent mot euro og 0,5 prosent mot dollar det siste døgnet. 

Norges Bank ventes å holde renten i ro. Norges Banks pengepolitiske komité hadde møte i går, og legger kl. 10 i dag fram sin rentebeslutning. Verken vi, markedet eller konsensus venter noen justering av renten nå. I desember uttalte Norges Bank: «Det er usikkerhet om utsiktene, men dersom økonomien utvikler seg om lag slik komiteen nå ser for seg, settes renten videre ned i løpet av neste år.» Rentebanen som ble presentert i den pengepolitiske rapporten var forenlig med et rentekutt i juni eller september og en 50 prosents sannsynlighet for et ytterligere kutt i desember. Komiteen uttalte: «Prognosen er forenlig med at styringsrenten settes ned 1–2 ganger neste år og videre til noe over 3 prosent mot slutten av 2028.»

Siden desember har kortsiktige indikatorer, som detaljhandel og arbeidsledighet, kommet inn noe sterkere enn Norges Banks vekstanslag. Det vedtatte statsbudsjettet viste seg å bli noe mer ekspansivt enn først foreslått, men dette var trolig allerede tatt høyde for i Norges Banks vurderinger. Oljeprisene steg ved inngangen til året, men terminprisene ligger bare marginalt over Norges Banks forutsetninger. Kjerneinflasjonen var høyere enn Norges Bank hadde anslått for desember. Disse nøkkeltallene taler mot å fremskynde et rentekutt. Norges Bank vil ikke publisere nye prognoser eller en oppdatert rentebane på dette møtet.

Nye inflasjonstall for USA kommer i ettermiddag, denne gangen PCE-tall. Vi venter at kjerneinflasjonen vil være på linje med kjerne-KPI og øke med 0,2 prosent m/m i november, i tråd med konsensusforventningene. Selv om Federal Reserve legger større vekt på kjerne-PCE enn på kjerne-KPI, mener vi at den siste nedgangen i inflasjonen har blitt godt mottatt blant medlemmene i Feds rentekomité FOMC. Selv en moderat positiv overraskelse er lite sannsynlig å få vesentlig betydning for markedsprisingen av ytterligere rentekutt. KPI-tallene for desember er allerede publisert, og PCE-indeksen ligger derfor mer etter KPI enn det som er vanlig.