Dempet sentiment etter angrep

Det er fremdeles uklart hvordan Israel vil respondere, og dermed naturlig å anta at investorene vil forsøke å redusere eksponering. Med dagens informasjonsgrunnlag er det imidlertid tidlig å trekke konklusjoner for hva konflikten vil ha å si for makrobildet og markedet fremover. Det mest nærliggende er å se for seg at energiprisene kan stige noe, og dermed gi litt brems til inflasjonsnedgangen, men foreløpig har oljeprisen holdt seg relativt stabil, rett over 90 dollar fatet. 

Forrige uke var preget av at inflasjonstallene fra USA kom inn høyere enn ventet nok en gang, noe som har slått direkte ut i forventningene til når Fed vil komme til å kutte renten. Forrige mandag var det priset litt over 50 prosent sjanse for kutt i juni, nå er det om lag 25 prosent sjanse. Renteoppgangen bidro til at aksjemarkedene falt mot slutten av uken og uroen etter helgens angrep vil trolig gi forsiktig utvikling i starten av denne uken. Dollaren styrket seg noe gjennom fredagen, og vi starter uken nær nivåene man gikk inn i helgen på med en EURUSD på 1,0652 i skrivende stund. Det samme gjelder krona, som handler rett under 11,60 mot euro og 10,87 mot dollar. 

Svensk inflasjon for mars om inn betydelig lavere enn Riksbanken, konsensus og vi hadde forventet. Prisveksten justert for energipriser (KPIF-XE) falt til 2,9 prosent å/å, 4 tideler lavere enn Riksbankens prognose på 3,3 prosent. Målt mot februar var prisutviklingen 0,0 prosent, noe som er betydelig svakere enn snittet siste ti år, på 0,3 prosent. En månedlig prisvekst i tråd med, eller lavere, enn snitt for siste ti år har vært tendensen det siste halve året. 

Med en prisvekst som ser ut til å ha stabilisert seg på et lavere nivå, tror vi nå at Riksbanken kommer til å kutte i mai. Dermed tror vi den svenske sentralbanken vil ta sjansen på eventuell motvind for svenskekrona som måtte komme fra å senke renten før både ECB og Fed. Slik vi vurderer det, er det flere gode grunner til at Riksbanken løper en mindre risiko med å kutte i mai, enn Norges Bank ville gjort. 

Sammenlignet med norsk økonomi, går det langt svakere i den svenske. Riktignok har veksten i starten av året vært bra, men om vi ser de siste 12 månedene mot hverandre, vurderes svensk økonomi å være i en mild resesjon, mens norsk økonomi kun opplever noe lavere veksttakt enn før. 
Lavere lønnsvekst hos søta bror er trolig en av hovedårsakene til at veksten er svak. Der vi i norsk økonomi har årlig lønnsoppgjør, inngår svenskene toårige avtaler. Avtalen for 2023 og 2024 ble inngått før inflasjonen for alvor tok av, og har resultert i langt svakere kjøpekraftsutvikling for svenske husholdninger enn norske de siste to årene. Svakere kjøpekraftsutvikling kan se ut til å ha bidratt til at prisveksten har kommet ned noe raskere, samtidig som risikoen for et oppsving ser mindre plausibelt ut. 

Men vil ikke SEK svekkes og skape problemer, slik Norges Bank er så opptatt av for NOK? Til en viss grad har Riksbanken også bekymringer rundt krona, men primært gjennom at en svekkelse gir økte importpriser og trekker opp inflasjonen. I norsk kontekst har vi i tillegg en effekt via lønnsoppgjørene, hvor svak krone øker lønnsomheten for de som forhandler lønn først (og setter en ramme resten av økonomien i stor grad pleier å følge). Der svenskene har en avtalt lønnsvekst på litt over 4 prosent i år, har vi fått et oppgjør på 5,2 prosent. Bedre kjøpekraft gir større usikkerhet om hvorvidt prisveksten vil komme ned.