Den britiske «skattebomben» som eksploderte

Den britiske «skattebomben» detonerte forrige uke, og store etterdønninger har truffet markedene siden. Da den nye finansministeren gikk inn med et forslag på å gi saftige skattekutt, uten å dekke dette inn andre steder i budsjettet, var det mange som måpte. En slik ikke-målrettet ekspansiv finanspolitikk i møte med den allerede skyhøye inflasjonen, motvirker sentralbankens innstramminger. I tillegg finansieres skattelettelsene ved ytterligere gjeld over statens budsjett. IMF, som har tidvis kommet med anbefalinger til de særlig fremvoksende økonomier omkring deres mer eller mindre tvilsomme finans- og pengepolitikk, tok steget til å anbefale Truss-regjeringen om å snu. Onsdag ble den britiske sentralbanken tvunget til å intervenere i markedet. Sentralbanken gikk da fra å heve rentene og pågående kvantitative innstramminger, til å måtte igangsette store kjøp av statsgjeld, for til sammen opp mot 65 milliarder pund, i de neste 3 ukene (13 handelsdager).

At Bank of England nå gikk inn for å stabilisere markedet, førte også med seg store svingninger. Pundet hadde fram til interveneringen svekket seg kraftig, mens nedsalget av britiske obligasjoner gjorde at rentene steg kraftig. Lange renter med 30-års løpetid steg fra 3.5 % fredag, til nærmere 5.1 % onsdag morgen, noe som utsatte særlig pensjonsfond, som risikerte å komme i en skvis. Etter interveneringen, trakk renten kraftig ned, nå i skrivende stund tilbake mot 3.9 %, mens pundet styrket seg. At Bank of England intervenerte, bidro også til å bedre risikobildet. Den kraftige oppgangen i lange amerikanske renter, som touchet i overkant av 4 % i går, trakk seg ned med nærmere 25 bp fra toppen, og handles nå rundt 3.76 %, mens dollaren svekket seg etter den sterke oppgangen. Oljeprisen Brent M1, hoppet opp fra å handle rundt 85 dollar fatet, til nærmere 89 dollar fatet i morgentimene. Børsen i USA steg, S&P 500 opp 2.0 %. EURNOK er om lag uendret etter å ha først svekket, så styrket seg, nå igjen nær 10.4.

Her hjemme var det en annen «skattebombe» som ble sluppet i morgentimene i går. Den er imidlertid av en helt annen art. Når regjeringen nå går inn med forslag om ny grunnrenteskatt for havbruksnæringen, vind på land, og økt grunnrenteskatt på vannkraft, sammen med tiltak for høyprisbidrag på vind- og vannkraft, er dette med formål å dekke inn noe av de uforutsette og betydelige utgiftene i budsjettet. Gapet på flere titalls milliarder kroner dekkes delvis inn gjennom disse foreslåtte grepene, heller enn gjennom økt oljepengebruk; eller ev. betydelige kutt i velferd eller skatteoppgang ellers. Slikt sett kan dette øke sjansene for at budsjettet, som legges fram neste uke, nettopp unngår økt oljepengebruk. Forslaget er ventet å kunne øke skatteinntektene med 33 milliarder årlig, er sendt på høring, og vil behandles av Stortinget. Oslo Børs falt 2.8 % på nyheten, særlig den nye grunnrenteskatten for havbruk merkes med kraftig nedgang for hele sektoren.

Gassprisene i Europa stiger litt videre, etter at flere myndigheter bekreftet at eksplosjonene som skadet gassrørledningene Nord Stream-1 og -2 var villet sabotasje. Gassprisen TTF med levering om en måned, falt faktisk litt i går, og er nå på 205 euro per MWh eller 38 % under toppen satt tidligere i høst. Ettersom gasseksporten fra Russland gjennom Nord Stream-1 fra før av var sterkt redusert, ved at gasskranene allerede var delvis stengt av Gazprom lengre oppstrøms, gjorde sabotasjen nemlig ikke så store utslag på gassbalansen i Europa på kort sikt. Derimot er det en tydelig symbolikk i at bruddet mellom Russland og Europa nå fremstår enda mer endelig, og den geopolitiske situasjonen har spisset seg. Tyske medier melder om at skadene fra saltvann trolig gjør at Nord Stream neppe kommer tilbake i operasjon. Sikkerheten rundt norsk olje- og gassinfrastrukturen skjerpes nå. Samtidig vil EU nå gjennomføre en ny runde med sanksjoner rettet mot russiske personell og selskap. Støtten for pristak på gass i EU, har også tatt seg opp.

Gårsdagens nøkkeltall vitner om videre økonomisk nedkjøling.  Detaljhandelen hentet seg riktignok litt inn i august her hjemme. Men oppgangen på 0.7 % m/m er likevel i tråd med den nedadgående trenden i varehandel, noe vi har sett siden tjenesteforbruket tok seg opp igjen. Slik sett er dette nøkkeltallet godt i tråd med Norges Banks syn. Les Kyrres korte kommentar her. I Sverige har detaljhandelen derimot snudd mer tydelig ned, og er faktisk under trenden fra før pandemien. Dette tyder på en svakere vekst i forbruket totalt, og understøttes av den svake forbrukertilliten som i september falt ytterligere. Også i Tyskland, har forbrukertilliten trukket ytterligere ned. I USA viser de siste nøkkeltallene på bruktboligsalgene videre nedgang.