Den europeiske sentralbanken hever renten

ECB hever styringsrentene som ventet. Bakteppet for ECB er like enkelt som det er vanskelig. Veksten er svakere enn ventet, mens inflasjon er høyere enn ventet. Sentralbanken hevet i går innskuddsrenten med 75 basispunkter til 1,5 prosent, godt i tråd med både markedsprising og analytikeres forventning på forhånd. Også forventet var en justering av vilkårene for bankenes langsiktige likviditetslån. Disse ble gitt under koronakrisen for å sikre bankene finansiering og stimulere til utlånsvekst. Nå som styringsrentene er på vei opp, har disse lånene gitt bankene en utilsiktet fordel, noe ECB ønsker å avslutte. Samtidig var det noe overraskende at ECB ikke ga noen nye signaler for når beholdningen av verdipapirer kjøpt under APP-programmet skal reduseres, annet enn å si at prinsippene for balansereduksjon vil diskuteres og besluttes på neste møte i desember. Vi tror det vil annonseres en nedtrapping neste år. Og at styringsrenten heves med ytterligere 50 basispunkter i desember, for å så holder der over sommeren neste år.

Varsler ytterligere rentehevinger fremover, men muligens i tregere tempo fremover. Selv om styringsrenten nå er i nedre del av intervallet ECB anser for å være nøytralt territorium, der pengepolitikken verken er ekspansiv eller innstrammende, så forventer komiteen å sette renten ytterligere opp. Som sentralbanksjef Lagarde selv sa på pressekonferansen, inflasjonen er fortsatt «aldeles for høy». Men der ECB tidligere har signalisert rentehevinger på «de neste møtene», var Lagarde tydelig på ECB nå bevisst gikk bort fra å tydelig signalisere om fremtidige beslutninger og heller la nøkkeltallene fremover avgjøre utformingen av politikken.

Tydelig rentefall etter ECB. Markedet tolket ECB i klart duete retning, og europeiske renter falt etter rentebeslutningen. 10 års EUR swaprente falt 13bp i går, mens kortere renter falt noe mer. Lagarde ville ikke svare på hva hun anser å være en sannsynlig rentetopp, men markedene priser nå inn ytterligere 136 basispunkter til fram mot sommeren neste år, 25 basispunkter mindre enn i går morges og 60 basispunkter lavere enn for en uke siden. Blant europeiske statsrenter var fallet størst i de italienske, hvor fraværet av en konkret plan for nedbygging av balansen bidro til at 10 års statsrente falt med over 30 basispunkter.

ECB føyer seg inn i rekken av sentralbanker som virker å gå litt mindre aggressivt til verks fremover. I forrige uke fikk vi signaler om at Fed kunne komme til å trappe ned farten i rentehevingene. Tidligere denne måneden hevet Reserve Bank of Australia med 25 basispunkter, etter å ha hevet med 50 basispunkter fire ganger siden juni.

Det ble en blandet dag på børsene, etter rentefall og høyst blandede resultater. I Europa endte indeksene for det meste med mindre endringer, mens Oslo Børs var et unntak og steg over 1 prosent. I USA var det oppgang på Dow Jones, mens både S&P 500 og NASDAQ falt. Etter svake resultater, falt Meta (Facebook-eier) med nesten 25 prosent i går. Onsdag hevet Bank of Canada med 50 basispunkter, etter å ha hevet med både 100 og 75 basispunkter og mot markedets forventning om 75 basispunkter. Og her hjemme viser markedsprising om lag 50/50 for 25 eller 50 basispunkter.

Ulik forbruksutvikling mellom land. For at sentralbankene skal få bukt med inflasjonen, er det avgjørende å dempe etterspørselen. Og det er jo særlig husholdningenes forbruk som er sensitivt for høyere renter. Gårsdagens BNP-tall fra USA tyder på at forbruket helt klart bremser tydelig. Riktignok steg BNP-veksten til solide 2,6 prosent k/k annualisert, men oppgangen skyldes i stor grad sterk utvikling i eksporten og et fall i importen. Den høye sparingen under pandemien har lenge holdt konsumet oppe, men nå er forbruksutviklingen i ferd med å svekkes. En lignende utvikling har vi sett i det svenske forbruket, der detaljomsetningen har falt til under trenden vi så før pandemien. Skal vi ta forbrukertilliten som en indikator på forbruksutviklingen fremover lover det ikke godt, den falt nemlig til en ny rekordlav notering i oktober, og bedriftstilliten ble trukket ned av forbruksorienterte næringer. Også i USA har forbrukertilliten falt mye og nær rekordlave noteringer. Dagens tall fra University of Michigan er ventet å underbygge dette, mens forbrukstallene er ventet å peke mot svak vekst i september. Norge skiller seg litt ut, for selv om vi har sett en svakere utvikling i detaljhandelen etter at tjenesteforbruket tok seg opp, så har det samlede forbruket vært solid. Vi tror omsetningen i detaljhandelen steg med 0,8 prosent fra august til september.