Den gamle økonomien vender tilbake

Aksjemarkedene har blitt mer nervøse i starten av 2022, slik nervøsitet kommer fra tid til annen. Lederen for aksjeforvaltningen i DNB Asset Management, Knut Hellandsvik, går tilbake til starten av pandemien for å forklare hva som skjer nå.

- Vi hadde jo allerede veldig lave renter, men som følge av alle restriksjonene ble løsningen enda lavere renter og en lang rekke pengepolitiske og finanspolitiske stimulanser, sier Hellandsvik.

Han peker på at det gjorde at mange privatpersoner plutselig satt med både trygg jobb og mye ekstra penger mellom hendene.

- Alt pandemirelatert, slik som Netflix, Zoom og Peloton, gikk i været i 2020, deretter snudde det i 2021. Det var riktignok noen unntak, FAAMG-aksjene gjorde det stort sett godt i begge årene, fortsetter han. 

Pandemisk spekulasjons- og investeringsboom

Hellandsvik peker på at det er mange tegn som tyder på at vi har vært vitne til en ekstrem risikovillighet.

- Det har vært rekordmange nye investorer, rekordinnskudd i fond, og det har ikke vært mangel på hauker i kryptomarkedene, sier Hellandsvik.

Det var ikke bare i finansmarkedene overskuddslikviditeten fikk det til å røre på seg.

- Privat konsum kom raskt opp med høy kjøpekraft blant forbrukerne, det har gjort at det har blitt periodevis mangel på alt fra trevirke til databrikker. Samtidig som det har vært både produksjons og leveringsproblemer grunnet pandemien. Det gjør at prisene stiger, sier Hellandsvik.

Meme-aksjer har falt kraftig

Olje og gassprisene er høye, det samme er utslippskvotene, og bedriftene rapporterer om mangel på arbeidskraft.

- Vi ser mer haukete sentralbanker enn mange har trodd på forhånd, stimulansene trekkes tilbake og rentene har begynt å bevege på seg. Økt rente har ikke vært godt nytt for selskaper som har kontantstrøm langt fram i tid, sier Hellandsvik.

Han peker på at såkalte meme-aksjer, kanskje selve symbolet på spekulasjonsboomen, har falt kraftig.

- Meme-aksjene er ned 70 til 80 prosent. 

Den gamle økonomien vender tilbake

Hellandsvik forteller at mye har skjedd under panseret til markedsindeksene.

- Selv om vi faktisk må tilbake til februar 2021 for å se starten på nye tider for aksjer da mange av de såkalte covid-vinnerne begynte å falle. Rotasjonen fart fra omtrent november da man erkjente at omikronviruset ikke er så farlig som tidligere antatt samtidig som inflasjonstallene fortsatte å stige, sier han.

Han peker på at de forvalterne som var vinnere i fjor var «long» store kvalitetsselskaper inkludert de amerikanske FAAMG. I Norden var det danske farmasiselskapet Novo Nordisk en av vinnerne opp hele 72 prosent for året.

- Mange av disse kvalitetsselskapene har fått seg en nesestyver i år, nå er det «the revenge of the old economy».

Hellandsvik forteller at det har vært underinvestert i energi, gruvedrift og råvarer generelt.

- Høy etterspørsel og høye råvarepriser gjør at disse selskapene er nå svært lønnsomme.

Han tror dette kan være det året hvor det europeiske aksjemarkedet slår det amerikanske. Det har vært sjelden kost det siste tiåret

- Det har vært et tiår preget av fallende renter og sterk avkastning blant vekstaksjer. I det markedet vi går inn i nå med høyere renter og høye råvarepriser passer Europa bedre med relativt høy andel av disse “old economy” selskaper, sier Hellandsvik. 

Han viser til at Europa i tillegg har høyere andel finansaksjer som stort sett drar nytte av høyere renter. 

Nervøsitet, geopolitikk og sentralbanker

Hellandsvik nevner at det er mye nervøsitet i markedene om dagen, det syns blant annet på de daglige svingningene.

- Optimistene og pessimistene krangler om dagen. De gode nyhetene er at kvartalsrapporteringen ser ut til å bli ganske bra, multiplene har kommet ned, konsumentene har masse penger på bok, arbeidsledigheten er lav, og kredittmarkedene er bra, sier han. 

- På den negative siden vil jeg nevne den høye inflasjonen og den påfølgende innstrammingen fra sentralbankene. En stor del av inflasjonen er nok forbigående, men det vi har mest fokus på er lønnsveksten som er den som typisk biter i lengst. Spesielt i USA er det mange som har gått av med pensjon tidlig under pandemien samt mange unge som enda ikke har kommet tilbake til arbeidsmarkedet, fortsetter Hellandsvik. 

Han nevner også at geopolitisk risiko har kommet fram i dagen igjen med situasjonen mellom Russland og Ukraina som den mest prekære. Per 1. februar er MSCIs verdensindeks ned 4,1 prosent i norske kroner, mens MSCIs globale verdiindeks er ned 0,07 prosent er vekstindeksen ned 8,2 prosent. 

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.