Den høyeste inflasjonen på nesten 40 år

Børsene tikket oppover, rentene på amerikanske statsobligasjoner med 10-årsløpetid var lite endret, og dollaren svekket seg. De månedlige arbeidsmarkedstallene fra USA, de såkalte ‘non-farm payrolls’, har lenge vært omtalt som månedens viktigste nøkkeltall. Nå som inflasjonen har blitt den amerikanske sentralbankens hovedprioritering, og det som vil bestemme veien for pengepolitikken fremover, skulle en tro at de også tok over statusen til ‘non-farm payrolls’ som månedens viktigste tall. Så langt virker det altså som om de mangler evnen til å fenge markedet på samme måte.
 
Tallene viste at inflasjonen steg til 7,0 % år/år og at kjerneinflasjonen, som ikke har med de varegruppene som svinger mest, steg til 5,5 %. Oppgangen i totalinflasjonen var som ventet, men kjerneinflasjonen steg et lite hakk mer enn det man hadde sett for seg. Viktigere enn tallene som viser den årlige prisveksten er kanskje tallene som viser hvor mye inflasjonen har steget den siste måneden. Når vi kommer inn i 2022 vil såkalte baseeffekter gjøre at inflasjonen innenfor noen varegrupper uansett faller, fordi sammenligningsgrunnlaget, altså prisnivået for ett år siden, allerede var så høyt. Dermed kan fokus på årstallene gi et «kunstig» inntrykk av at prispresset i økonomien slipper taket. Månedstakten blir altså enda viktigere å følge med på, og denne steg for både total- og kjerneinflasjonen, og var høyere enn det som var ventet, på henholdsvis 0,5 % m/m og 0,6 % m/m.
 
I lys av dette ser det enda rarere ut at markedet tok tallene med så stor ro. Jo lenger månedsveksten i KPI holder seg på høye nivåer, jo mer betyr det at prispresset fortsetter å bygge seg opp, og jo mer aggressivt vil Fed trolig gå til verks for å få inflasjonen ned igjen. Er det sånn at markedet ikke bryr seg om at Fed skal si at festen er over, eller tror markedet bare ikke på at Fed vil stramme inn så mye at det er nok til å ødelegge festen? Kanskje er fokuset på renter og likviditet, og sentralbankens rolle i å løfte markedene, overdrevet?
 
Det kan hende. Det kan hende optimisme knytte til omikron, som er mindre dødelig og mer smittsomt enn andre virusvarianter, gjør at man tror at 2022 endelig er året der koronaviruset slutter å prege hverdagen vår sånn som det gjør nå. Det kan også hende at man oppfatter vekstbildet som så bra at man tror selskapene skal fortsette å generere solid inntjeningsvekst selv om Fed trykker på bremsen. Når alt kommer til alt er det utsiktene for vekst og inntjening som er det viktigste for aksjer og andre risikable aktiva over tid, ikke pengepolitikk.
 
Problemet med denne forklaringen er at den representerer et lite paradoks. Dersom den økonomiske veksten er så god at selskapsinntjeningen kan fortsette å vokse, selv om Fed strammer inn politikken, betyr det også at prispresset i økonomien trolig vil vedvare. Fed vil dermed ikke oppnå det de ønsker, som er å få inflasjonen ned. Sagt på en annen måte: aksjemarkedet kan tåle at rentene stiger, men den renteoppgangen aksjemarkedet tåler vil trolig være for svak til å temme inflasjonen. Dermed er det heller ikke en situasjon som kan vedvare.
 
En annen, og litt kjedeligere, forklaring på markedets manglende reaksjon på inflasjonstallene i går, er at rentene så langt i år allerede har steget mye, og børsene har allerede falt, nettopp på grunn av utsikter til høy inflasjon som tvinger Fed til å handle. Gårsdagens tall var kun en bekreftelse på det man har fryktet, og dermed ikke noe som ga grunn til ytterligere bevegelser.
 
En del av markedet som faktisk reagerte på tallene som kom i går var valutamarkedet, og dollaren. Dollaren har svekket seg hele den siste uka, til tross for renteoppgang i USA og børsfall, faktorer som typisk skulle tilsi sterkere, ikke svakere dollar. Valuta er komplekse saker derimot, og en annen ting som kan drive valutakurser er nettopp inflasjon, der utsikter til høyere prisvekst i et land enn et annet typisk tilsier at førstnevntes valuta skal svekke seg, for å jevne ut forskjellen i priser som da oppstår. Sånn sett er dollarens bevegelse i går et tydelig tegn på at markedet, eller i hvert fall deler av det, ikke tror at inflasjonen er på vei ned igjen i det hele tatt. Den norske krona styrket seg betydelig i går, med EURNOK nede på 9.91 i dag tidlig, noe som virker å være drevet av nettopp dollarens svekkelse i går.