Den nest største bankkollapsen i USAs historie

Den California-baserte banken, som i likhet med Silicon Valley Bank spesialiserte seg på velstående kunder fra venturebransjen og i uvanlig stor grad finansierte seg med innskudd, har vært i hardt vær helt siden mars. Motvinden ble ekstra sterk etter resultatfremleggelsen forrige uke, som blant annet viste et stort fall i innskuddene. I går var altså den nest største bankkollapsen i USAs historie et faktum. JPMorgans sjef, Jamie Dimon, hevdet i går at «denne delen av krisen er over», ettersom det ikke er gjengs for banker i USA å ha forretningsmodeller som de kriserammede regionale bankene nå får svi for.

Fra markedsreaksjonene får vi inntrykk av at oppkjøpet, om noe, blir tatt positivt imot. Renta på den amerikanske tiåringen har steget med 13 basispunkter det siste døgnet, til 3,55 prosent. Det i seg selv bidro nok til å dempe gemyttene på børsene i USA, som endte mer eller mindre på samme nivå som forrige handledag, på en dag der mange børser i Europa var stengt.

Reserve Bank of Australia åpnet «sentralbankbonanzaen» denne uken med et overraskende rentehopp i natt. Inflasjonen er ennå altfor høy, er beskjeden. Flere hopp vil komme i løpet av uken, både i USA, eurosonen og Norge.

Federal Reserves rentekomité har møte fra i dag til i morgen, med noen ferske, dårlige inflasjonsindikatorer i bagasjen. Prispresset på innsatsvarer i industrien stiger igjen, ifølge ISM-indeksen som ble publisert i går. Employment Cost-indeksen (ECI), som ble publisert på fredag, viste en sterkere lønnsvekst enn ventet både i fjerde kvartal i fjor og første kvartal i år. I første kvartal var lønningene 5,0 prosent høyere enn året før, et nivå som er altfor høyt til at inflasjonsmålet er innen rekkevidde. ECI er Feds foretrukne mål på lønnsveksten, blant den ikke preges av sammensetningseffekter. Lønnstallene som publiseres i forbindelse med den månedlige arbeidsmarkedsstatistikken har vist en klart avtakende trend, men i lys av ECI-utviklingen kan det se ut som at dette i første rekke skyldes at flere lavtlønte nå er tilbake i jobb, noe som trekker den samlede, gjennomsnittlige timelønnsveksten ned.

Den norske krona svekket seg raskt og mye da Norges Bank annonserte sin plan for daglige valutakjøp på vegne av staten fredag formiddag. Nedtrappingen av kjøpene var beskjeden, fra 1,5 mrd. i april til 1,4 mrd. i mai, og mange hadde tydeligvis posisjonert seg for mye lavere valutakjøp. Nedtrappingen tyder på at finansdepartementet har informert sentralbanken om at oljepengebruken ligger an til å bli høyere enn antatt (som følge av Ukraina-krigen, prisjusteringer og strømstøtteordninger). EURNOK steg med omtrent 11 øre, til 11,83 på det høyeste, men har senere trukket noe ned igjen. I morgentimene tirsdag handles EURNOK og USDNOK rundt henholdsvis 11,78 og 10,72. Den svake krona gir hodebry for Norges Bank, som skal i ilden på torsdag, ettersom den vil bremse inflasjonsnedgangen i tiden som kommer.

I dag står bankutlånsundersøkelsen og inflasjonstall fra eurosonen i markedenes søkelys. ECB vil med stor sannsynlighet levere et rentehopp på torsdag, men hvorvidt renterådet lander på 25 eller 50 basispunkter vil være sterkt avhengig av inntrykket fra dagens to publiseringer. Vi tror bankutlånsundersøkelsen vil vise en videre, moderat innstramning i bankenes kredittpraksis, i tråd med tendensen det siste året. Dersom vi tar feil, og innstramningen i stedet akselererer som følge av den siste tids bankbekymringer, vil det øke sannsynligheten for at ECB velger å nøye seg med en kvart prosentpoengs renteøkning.

På inflasjonsfronten ECB nå mest opptatt av trenden for prisveksten utenom mat og energi, den såkalte kjerneinflasjonen. I mars steg denne til en ny rekordhøy notering, 5,7 prosent år/år. Konsensusestimatet for april er en nedgang til 5,6 prosent, og vi tror selv på en nedgang til 5,5 prosent, drevet av en markert nedgang i prisveksten på varer nå som flaskehalsene fra pandemien er historie. Derimot tror vi prisveksten på tjenester vil trekke videre opp fra de 5,1 prosentene som ble fasit for mars måned. Det vil i så fall være bekymringsfullt for ECB, ettersom denne inflasjonskomponenten typisk er seigere å få bukt med enn andre.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.