Den ruglete økonomiske veien ut av koronakrisen

Makroøkonomene i DNB Markets har sluppet høstens rapport «Økonomiske Utsikter 2-21», som tar temperaturen på verdensøkonomien. I motsetning til nedstengningen i mars 2020, hvor det var en koordinert global nedstenging, spriker anslagene i større grad i gjenåpningen.

- Nå viser tjenestesektoren muskler igjen, og prisveksten har vært overraskende høy i USA på blant annet bruktbiler, sier sjeføkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland. 

Vesten vaksineres først

De rike landene ligger i front i vaksinasjonsforløpet, dette gir gode vilkår for gjenåpning av den vestlige delen av verdensøkonomien.

- Vaksinen har vist seg effektive til å dempe sykdomsforløpet til dem som blir smittet av korona, forteller Haugland.

Det gjør at myndighetene har funnet det forsvarlig å åpne opp, selv om vi ser det kommer nye smittebølger. 

Pengene sitter nå løst i tjenestesektoren

Tjenestesektoren er den som ble hardest rammet av nedstengningene. Reiseliv, restauranter og kulturtilbud, selv hårklipping ble stoppet i mars 2020.

- Tjenestesektoren lå langt nede under koronaen, men nå viser den muskler, sier Haugland.

DNB Markets ser at vi går mot en mer normal hverdag, selv om vi må leve med et koronavirus som er i omløp.

- Vi begynner å nærme oss noe som er i nærheten av en normal. Så får vi se om normalen blir like god som før krisen, forteller Haugland. 

Industrien møter flaskehalser som demper veksten

Mens tjenestesektoren var nede for telling, har vi både spart mer og netthandlet mer enn før.

- Industrien har vært i en god situasjon grunnet sterk vareetterspørsel. De møter nå flaskehalser, det er mangel på innsatsvarer og kø for å få transportert varene. Alt dette hemmer veksten, men vi forventer en normalisering etter hvert, sier Haugland.

Oppsvinget i tjenestesektoren blir så kraftig at det demmer opp for effektene av flaskehalsene i industrien?

- Det er en del gjenåpningseffekter som gjenstår, vi har sett de sterkeste effektene bak oss i mange land, men vi vil nok fortsatt se høyere vekst i tjenestesektoren enn normalt framover, sier Haugland.

Europa ligger bak USA

I USA har inflasjonen økt mye; det er mangel på viktige komponenter i for eksempel biler.

- Vi har tatt høyde for at inflasjonen skulle komme, men ikke for at den skulle stige så mye som den har gjort på så kort tid, forteller Haugland.  

Hun forteller at det er noen midlertidige effekter.

- Noen priser har steget veldig mye, mens for andre varer og tjenester har de kommet tilbake til dit de var før pandemien, utdyper hun.

Flaskehalsene vil etter hvert løse seg, selv om det kan ta tid.

- Vi tror vi vil se noen varige effekter de nærmeste årene. Hvis lønningene stiger, så kan dette gi mer varige effekter på inflasjonen i USA, sier Haugland.  

Vil svare på vedvarende inflasjon ved å øke renta

Den amerikanske sentralbanken ønsker å holde inflasjonen relativt stabil, men andre faktorer spiller også inn, slik som hvordan arbeidsmarkedet utvikler seg.

- Vi skal være litt bekymret. Hvis inflasjonen biter seg fast, da vil den amerikanske sentralbanken svare med å øke renta. Får vi overraskende stor økning i renta, så kan det slå ut i prisingen på blant annet aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer, sier Haugland.

I tillegg til sjekker i postkassen, har den amerikanske sentralbanken også kjøpt verdipapirer i store kvanta.

- Det er kommet en del signaler om at FED skal slutte med støttekjøp av verdipapirer innen slutten av inneværende år, og at de skal avslutte programmet tidligere, forteller Haugland.

Det kan påvirke verdipapirmarkedene.

- Pengene fra krisepolitikken har gått til både forbruk og sparing. De stimulerer dermed også aksjemarkedet, så når støttekjøpene forsvinner så vil det kunne påvirke markedene rundt, utdyper Haugland.  

Europa ser ikke samme tendenser til prisstigning

I Europa har stimulansene blitt innrettet annerledes og arbeidskraften er i større grad blitt tatt vare på. Det gjør at de som tidligere var permittert, blir spurt om å komme tilbake når aktiviteten bedres. I USA ble mange arbeidstakere sagt opp.

- Vi har ikke sett lignende prisutviklingssituasjon i Europa, kjerneinflasjonen er godt under målet og ligger på en prosent, sier Haugland. 

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.