Den svenske styringsrenta er høyere enn den norske

Sveriges nye sentralbanksjef, Erik Thedéen, leverte i går et nytt rentehopp på et halvt prosentpoeng, til 3,00 prosent. Dermed er den svenske styringsrenta høyere enn den norske, for første gang på nesten tjue år. Beslutningen var ikke overraskende, verken for markedsaktører eller for analytikere, men det var derimot framtidsguidingen. Den nye rentebanen innebærer nemlig enda en renteøkning på neste møte i april, og hele 66 prosent sannsynlighet for at den blir like stor som i går (0,50 prosentpoeng). Når dette er gjort, forventes renta å bli liggende stabil ut prognoseperioden, som går til våren 2026. Nedtrappingen av sentralbankens verdipapirbeholdning skal også framskyndes. Fra og med april skal det selges statsobligasjoner. Håpet er at også dette grepet kan bidra til en sterkere krone, og dermed også til lavere inflasjon. Et knapt døgn etter beslutningen kan vi slå fast at det (så langt) går i ønsket retning: EURSEK noteres i morgentimene til 11,11, 2 prosent lavere enn i går morges. SEKNOK har trukket opp to øre, til 0,99.

Forskjellen mellom Norges Banks og Riksbankens kommunikasjon er slående. Begge sentralbanker slår fast at inflasjonen er altfor høy. Men mens den norske sentralbanken en stund har valgt å gå mye mer gradvis fram med innstramningen, for å se an effekten av mange hevinger på kort tid, framstår Riksbanken som uinteressert i slike avveininger. I pressemeldingen slås det fast at etterspørselen i økonomien har falt tydelig mot slutten av 2022 og at nedgangen ser ut til å fortsette i år. Men det er utelukkende den høye inflasjonen, og risikoen for at denne ikke skal falle tilbake – tilstrekkelig mye og raskt – som får plass i den pengepolitiske vurderingen. Det vil føre til en verre situasjon enn nå for husholdningene og den svenske økonomien, er Riksbankens beskjed.

Norges Banks ønske om å trå forsiktig, som følge av at rentevåpenet virker særlig sterkt på gjeldstunge husholdninger med flytende renter, er trolig en av flere forklaringer på den tunge starten på året for den norske krona. Som Ingvild Borgen skriver om i dette ferske notatet, kan det se ut som om periodene der rentedifferanser virker tydelig inn på kronekursen ikke er nødvendigvis er preget av at disse differansene er på et unormalt høyt eller lavt nivå. Snarere kan det se ut som de er preget av at rentene endrer seg mye. Nå er vi utvilsomt inne i en periode med store rentebevegelser, og Norges Bank vil trolig ende opp med en lavere styringsrente enn hos samtlige av våre viktigste handelspartnere. Det bidrar trolig, sammen med ubalanse i de petroleumsrelaterte vekslingene som Magne Østnor skrev om i tirsdagens rapport, til å svekke krona.

I det globale valutamarkedet sitter «scandies» ofte i samme båt, og den norske krona fikk solid drahjelp av den svenske gjennom gårsdagen. EURNOK var i går ettermiddag nede i 10,90, men har etter en heller sur amerikanske og asiatisk børssesjon trukket opp igjen. Nivået på 10,95 er likevel åtte øre under noteringen torsdag morgen. S&P 500 og Nasdaq falt i går med henholdsvis 0,9 og 1,0 prosent, mens Hong Kongs Hang Seng er ned 1,8 prosent i dag. Markedsaktørene ser ut til i økende grad å ta innover seg at rentenivået ikke bare skal videre opp, men også falle mindre utover i tid enn tidligere antatt.

Når eurosonens endelige inflasjonstall for januar blir lagt fram den 23. februar, kan de komme til å bli oppjustert med nærmere et halvt prosentpoeng, til 8,9 prosent å/å. Gårsdagens tyske inflasjonstall, som var en hel uke forsinket, viste nemlig et fall på fire tideler til 9,2 prosent å/å, godt over de 8,6 prosentene som Eurostat la inn som sitt estimat da det tyske statistikkbyrået ikke klarte å levere i tide. Årsaken til den tyske forsinkelsen er ikke helt klar, men det virker sannsynlig at de store og varierende støtteordningene har gjort jobben med å beregne konsumprisene ekstra vanskelig. I desember tok for eksempel myndighetene hele gassregningen for forbrukerne, mens det ble innført en maksprisordning for 80 prosent av strøm- og gassforbruk fra mars 2023, med tilbakevirkende effekt fra januar.

Dagens høydepunkt er norske inflasjonstall for januar måned. Vi ligger høyere enn konsensus, og venter en oppgang i totalinflasjonen på 1 prosentpoeng til 6,9 prosent å/år, og en oppgang i kjerneinflasjonen på tre tideler til 6,1 prosent. Om vi får rett, vil totalinflasjonen være i tråd med Norges Banks anslag, mens kjerneinflasjonen vil være to tideler høyere.