Derfor er det markedsuro nå

Svake arbeidsmarkedstall fra USA på fredag. Det ble kun skapt 114 tusen nye jobber i juli, vesentlig færre enn anslått på forhånd (175 tusen). Jobbveksten i juni ble revidert litt ned til 179 tusen. Dette er tydelige svakhetstegn, spesielt siden mange av jobbene i privat sektor kom i helsesektoren. I juli gjaldt det 64 av 97 tusen nye jobber.

Sahm-regelen peker nå i retning av resesjon. Etter en noe overraskende oppgang i ledighetsraten til 4,1 prosent i juni, steg den videre til 4,3 prosent i juli. Det betyr at ledigheten (målt som tre måneders snitt) har økt med 0,53 prosentpoeng fra bunnen på 3,7 prosent i desember i fjor. Sahm-regelen (se her), tilsier dermed at økonomien allerede er inne i en resesjon, dvs. et markert tilbakeslag som normalt viser seg ved at BNP faller i minst to kvartaler. Andre tall har så langt ikke bekreftet dette.

Selv om regelen aldri har gitt falske signaler, kan man ikke utelukke at den tar feil denne gang. Et argument for det er at ledigheten i hovedsak har steget som følge av økt arbeidstilbud (dvs. at flere ønsker å jobbe), og ikke primært fordi etterspørselen etter arbeidskraft faller. Økende ledighet kan (uansett årsak) imidlertid gi selvforsterkende effekter, ved at husholdningene blir mer usikre og øker sparingen.   

Rentene falt markert etter de svake tallene. Både 2- og 10-års statsrente i USA falt umiddelbart rundt 15 basispunkter, og tiåringen er nå like lav som i slutten av desember i fjor. Markedet priser nå inn en høy sannsynlighet (rundt 80 prosent) for at renten vil bli senket med 50bp. på rentemøtet i september. Det prises inn en samlet rentenedgang på rundt 2 prosentpoeng i løpet av det kommende året. Tross rentefallet, var det også et betydelig børsfall fredag, både i USA og i Europa. 

Liten tvil om at det blir rentekutt fra Fed fremover. Sentralbanken har vært tydelig på at den vil kontre en svekkelse av arbeidsmarkedet med lavere renter. Powell var ikke helt klar for å kutte på møtet forrige uke, men det vil han være i september. Om det blir et kutt på 25 eller 50 bp. gjenstår å se. Vår prognose p.t. er at det kommer en kvarting. Julitallene for lønnsveksten viste en nedgang til 3,6 prosent, og indikerer at Fed fremover kan prioritere ledighet fremfor inflasjon. 

Den norske kronen får motvind av fallende børser og økende resesjonsfrykt. EURNOK og USDNOK noteres mandag morgen til rundt 12,00 og 10,98. Det innebærer en oppgang på hhv. rundt 20 og 5 øre fra fredag morgen. Til tross for at sannsynligheten for flere og hyppigere rentekutt i USA øker relativt til Norge, ser det ut til at fallende børser og et svakere risikosentiment overskygger dette og svekker kronen. Det hjalp nok heller ikke at prisen på et fat nordsjøolje (første kontrakt) falt med rundt 3 dollar per fat til nærmere 77 dollar i løpet av fredagen. 

Arbeidsledigheten i Norge økte sesongjustert til 2,1 prosent i juli, etter å ha holdt seg stabilt på 2,0 prosent de to foregående månedene. Ifølge NAV økte antall helt ledige med 1200 personer til 62 600. En viktig grunn til økningen er at stadig flere ukrainere registrerer seg som arbeidssøkere. Selv om oppgangen i ledigheten var en tidel høyere enn Norges Bank har lagt til grunn, er hovedinntrykket fortsatt det ikke er noen tydelige svakhetstegn i det norske arbeidsmarkedet.

Ukens viktigste nøkkeltall er ISM-indeksen for amerikansk tjenestesektor i dag og norske inflasjonstall fredag morgen. Førstnevnte er ventet å stige over 50 igjen, en lesing som indikerer vekst i aktiviteten, etter å ha kommet ned til 48,8 sist måned.