DNB Markets morgenrapport 30. mars:

Derfor er ingen nyheter gode nyheter

Fravær av nyheter er gode nyheter for markedet om dagen.

BANKINDEKSEN KBW: Er fortsatt om lag 20 prosent lavere enn nivået før SVB gikk konkurs. Foto: NTB
Lesetid 6 min lesetid
Publisert 30. mar. 2023
Artikkelen er flere år gammel

De siste dagene har det ikke kommet inn nyheter som tilsier at banksektoren er på vei ned i et sort hull. Det kan se ut til å ha hatt en viss beroligende effekt på markedsaktører, og dannet grunnlag for litt mer risikotaking. Bankindeksen KBW ble i går med andre aksjer opp og steg 1,7 prosent. Riktig nok er den fortsatt om lag 20 prosent lavere enn nivået før SVB gikk konkurs. I morgentimene kom ECBs Isabel Schnabel dessuten med uttalelser om at europeiske banker ikke opplever at folk tar pengene sine ut av bankene.

Rentemarkedet har heller ikke flyttet seg mye siden i går. Den amerikanske toårsrenten er om lag uendret, men steg fra 4,08 til 4,10 prosent, mens tiårsrenten har gått fra 3,56 til 3,57 prosent.

I går steg de fleste europeiske børsindekser med godt over 1 prosent. Oppgangen fortsatte også i USA, med S&P500 opp 1,4 prosent og Nasdaq opp 1,8 prosent. Nasdaq er opp nesten 14 prosent så langt i år. Dermed ligger kvartalet an til å bli det nest sterkeste på de siste ti årene, kun slått av oppgangen i andre kvartal 2020. I Asia har børsene åpnet ned i morgentimene.  

I går publiserte SSB norsk detaljomsetning som steg 0,2 prosent fra januar til februar. Til tross for at vi nå har to måneder med oppgang, er den overordnede tendensen negativ, understreket av at endringen i den siste 3-måneders perioden var på -2,5 prosent. Om vi zoomer ut enda mer, har detaljomsetningen vært på en fallende trend over de to siste årene. Selv om det er vanskelig å argumentere for at denne utviklingen er positiv, må vi ikke glemme at nivået i hele denne perioden har vært høyere enn trenden før pandemien skulle tilsi. At detaljomsetningen nå er tilbake på førpandeminivå markerer derfor slutten på en periode med unormalt høy omsetning, samtidig som det kan bli starten på en periode med enda svakere vekst i forbruket enn vi har sett til nå. At vi har fått oppgang i detaljomsetningen de to siste månedene gir riktignok grobunn for en viss optimisme og tro på at omslaget ikke nødvendigvis blir av den brå og brutale sorten.

Svensk detaljomsetning fortsatte å falle i februar. SCBs tall viste i går et fall på 1,2 prosent fra januar til februar, noe som innebærer at detaljomsetningen har falt 9,4 prosent det siste året. Dette var langt svakere enn konsensus ventet, og innebærer at nivået er litt lavere enn før pandemien. I Sverige fikk man ikke en like ekstrem topp i detaljomsetningen som i Norge under pandemien, men utviklingen har i grove trekk vært ganske lik mellom de to landene. De siste månedene har likevel utviklingen i svensk forbruk vært noe svakere enn i Norge, noe som trolig kan forklares av at inflasjonen er høyere i Sverige og utsiktene til lønnsvekst noe lavere.

Tillitsundersøkelsen til det svenske Konjunkturinstitutet viste en liten forbedring i mars, men bekrefter at husholdningene fremdeles er ganske pessimistiske.  Totalindikatoren steg fra 86,2 til 88,2 (nøytralt referansepunkt er 100) og er fortsatt på et lavt nivå. Av underindeksene er det kun industrien som ligger over 100. En liten forbedring i husholdningenes fremtidstro bidro til at forbrukertilliten steg med 1,7 poeng til 62,8 – fortsatt et svært lavt nivå.

Amerikansk boligmarked kan se ut til å ha passert bunnen. Tallene for boligsalg fra The National Association of Realtors viste en videre økning i bruktboligomsetningen på 0,8 prosent i februar. Dermed er indeksen på 83,2, det høyeste nivået siden august i fjor. Selv om bunnen på 75,50 fra november virker å være passert, er nivået langt lavere enn forrige topp på 123,5 fra oktober 2021. Før pandemien lå indeksen stort sett mellom 100 og 110. Boligmarkedet i USA har delvis fryst til som følge av at mange sitter med en svært gunstig fastrenteavtale på boligen de bor i og derfor finner det ekstra ugunstig å flytte når lånet må refinansieres til en langt høyere rente.

En foreløpig rolig uke kan fort se litt mer action i dag og i morgen. I dag kommer det inflasjonstall for Tyskland, noe som kan gi en forsmak på hva vi har i vente for eurosonen i morgen. I morgen kommer dessuten PCE-deflatoren fra USA, samt Norges Banks valutakjøp. Om bankuroen fortsetter å stilne, ligger det dermed an til at uken avsluttes med at søkelyset igjen rettes mot nøkkeltallene.

Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn

En positiv selskapsoppdatering fra teknologisektoren, noe økende forventninger om at rentetoppen i markedet allerede kan være inne rundt dagens nivåer, i hvert fall på kort sikt redusert bekymring for utfordringene i banksektoren og samtidig tall som viste fortsatt noe høyere aktivitet i boligmarkedet enn fryktet bidro til at det amerikanske aksjemarkedet steg i går. Nasdaq var opp med 1.8 %, mens S&P500 og Dow steg henholdsvis 1.4 % og 1 %. VIX-indeksen skled tilbake med 4.3 % og kom inn på 19.1 punkter. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene lå på 87-92% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. I rentemarkedet ligger avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner i morgentimene på 3.58 %, mens futureskontraktene på S&P500 i øyeblikket indikerer en flat åpning når handelen starter i USA i ettermiddag. Renten på tiåringen har før åpning i Europa kommet ned med 1 basispunkt siden stengetid i det norske markedet i går.

De asiatiske markedene viser en blandet utvikling i morgentimene i dag. Investorene i Kina ser ut til å stålsette seg for umiddelbart forestående selskapsrapporteringer og de viktigste indeksene her er ned inntil 0.9 %. I Japan har Nikkei-indeksen kort før stengetid falt tilbake med 0.8 % på blant annet porteføljejusteringer som følge av utbytter. Markedene i Taiwan, Sør-Korea og Australia stiger samtidig rundt 0.5-1%.  Innen de europeiske markedene åpner i morgen tidlig vil vi ha fått oppdaterte kinesiske innkjøpssjefsindekser for både industrien og tjenestesektoren i mars samt også de japanske tallene for KPI-veksten i samme måned. Allerede rundt åpning i dag får vi imidlertid oppdaterte spanske og tyske inflasjonstall for mars. Litt senere i formiddag legger ESB fram sitt syn på situasjonen og utsiktene for økonomien i eurosonen. I ettermiddag offentliggjør så amerikanske myndigheter de ukentlige arbeidsmarkedstallene og presenterer i tillegg den tredje runden med reviderte tall for BNP-utviklingen og prisveksten i Q4 2022.

I oljemarkedet er det til tross for at hovedscenarioet er at OPEC over helgen ikke gjør endringer i eksportkvotene en liten gjenværende underliggende usikkerhet som tilsier at dersom det likevel skulle bli en endring så blir den i positiv retning for oljeprisen. Kombinert med gårsdagens amerikanske lagertall, stansen i rørledningene fra Irak og en mindre utfordrende USD-kurs bidro dette til at Brent-prisen steg til USD 79.50 pr. fat ved stengetid i det norske markedet i går. Det siste halve døgnet har prisen imidlertid kommet ned igjen med USD 2.20 pr. fat og i morgentimene ligger Brent tilbake på USD 77.30 pr. fat. Reverseringen av oppgangen ser i første rekke ut til å være drevet av fornyende bekymringer om en mulig resesjon og dermed sviktende etterspørsel fremover. WTI-prisen ligger i øyeblikket på USD 72.72 pr. fat og er med det ned USD 1.43 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.

Stolt-Nielsen legger i dag fram kvartalstallene for selskapets Q1 2023, dvs. perioden desember-februar. Vi venter her en topplinje på USD 709 mill. og en EBITDA på USD 202 mill., og ligger med det på linje med konsensus. Med tall på nivå med disse forventningene i markedet venter vi at kursreaksjonen vil være drevet av hva ledelsen sier om kontraktssituasjonen og utsiktene spesielt for Stolt Tankers fremover. Markedsutviklingen innen kjemikaliefrakt har vært positiv og spørsmålet er i hvilken grad selskapet gjennom de siste månedene har fått rullert fartøyene over til fornyede kontrakter på høyere rater. Basert på vårt estimat for summen av delen, men fratrukket en rabatt på 25 %, har vi før eventuelle endringer på grunnlag av dagens rapport en kjøpsanbefaling på Stolt-Nielsen med et kursmål på NOK 430 pr. aksje. Kursen stengte i går på NOK 338.50 pr. aksje.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.