Derfor er oljeinvesteringene viktig for norsk økonomi

Oljeinvesteringene har vært en viktig drivkraft for norsk økonomi. I første kvartal i år oppga selskapene investeringsplaner for 2026 som var 4 prosent lavere enn anslaget gitt året før for 2025. Anslag gitt tidlig året før investeringene, vil ofte blir oppjustert gjennom året ettersom flere prosjekter blir godkjent. Vi venter at anslaget for neste år vil bli oppjustert med vel 10 milliarder kroner for andre kvartal som i tallene som legges fram i dag, men fortsatt vise fall. Justert for prisvekst vil vekstratene bli lavere, og Norges Bank anslo i mars at oljeinvesteringene vil falle med 8 prosent neste år. Det er tvilsomt om dagens tall vil rokke vesentlig ved dette anslaget, men om det skjer, kan det påvirke renteutsiktene.

Kredittveksten stiger. I alle fall steg husholdningenes kreditt med 4,1 prosent fra april i fjor til april i år, og utgjorde 4.500 milliarder kroner. Det er dermed en liten realvekst i husholdningenes kreditt. Husholdningenes kreditt er en størrelse som endrer seg sakte, og vekstraten har steget med 1,2 prosentpoeng på ett år. Oppgangen må ses i lys av den høye aktiviteten i boligmarkedet og oppgang i boligprisene. Økt lånevillighet tyder på at husholdningene tror på en bedre økonomisk utvikling, selv om rentenedgangen har latt vente på seg. 

Siden juli 2019 har kreditten til husholdningene økt med nesten 27 prosent. Hvorfor juli 2019? Jo, da trådte dagens sentralbanklov i kraft. I loven heter det at formålet til Norges Bank er å opprettholde en stabil pengeverdi. Økt kreditt til husholdningene er en viktig kilde til økt pengemengde som i april steg med 6,8 prosent fra april i fjor og 39 prosent siden juli 2019–30 prosent mer enn realveksten i økonomien. I noen kretser er pengemengden et populært mål på inflasjon, men det mest vanlige i dag er å se på endringen i konsumprisene som har steget med 23 prosent over de nesten seks årene. Men det finnes flere mål på prisvekst: Prisen på Norges bruttoprodukt, BNP, har steget med hele 45 prosent, dog «kun» med 26 prosent for fastlands-BNP. Boligprisene har steget med 31 prosent og kronens internasjonale verdi, målt ved I-44-indeksen har svekket seg med 14 prosent. Mot gull har kronen falt 65 prosent.

Disse tallene tyder på at pengeverdien grovt regnet har falt 25 prosent i verdi på under seks år. Til tross for en lovfestet målsetting om å holde verdien stabil, er det ingen som har krevd sentralbanksjefens avgang. Det skyldes en form for selvmotsigelse – et oksymoron – i den pengepolitiske forskriften, der Norges Bank pålegges å «opprettholde en stabil pengeverdi gjennom lav og stabil inflasjon» som er fastsatt til 2 prosent. Det er flere gode grunner til å tillate en viss svekkelse av pengeverdien gjennom inflasjon, men en form for stabilitet er viktig for tilliten til kronen. Når regjeringen skal evaluere den pengepolitiske forskriften neste år, bør den være varsom med endringer som vektlegger andre forhold enn en stabil pengeverdi. Interesserte lesere kan lese mer om dette Finansavisen fra sist lørdag.

Det var en tydelig oppgang i europeiske aksjemarkeder i går, der Stoxx 600 steg med 1,0 prosent, etter at trusselen om 50 prosent toll ble lagt til side. EURUSD falt gjennom dagen, steg moderat på kvelden, og har falt på ny i morgentimene. EURUSD er dermed ned med 0,2 prosent fra i går morges, kronen har svekket seg med 0,1 prosent mot euro og 0,3 prosent mot dollar. I Asia i dag har sentrale indekser for aksjemarkedene i Japan og Kina trukket litt ned. Markedene var stengt i USA og Storbritannia i går, men futures på S&P 500 peker mot en tydelig oppgang for amerikanske aksjer i dag.