Det amerikanske arbeidsmarkedet er i tydelig bedring

Det amerikanske arbeidsmarkedet er i tydelig bedring, etter svakhetstegn gjennom det turbulente foråret. Sysselsettingen steg med 130 000 personer i januar, langt over gjennomsnittlige analytikerforventninger, og også noe mer enn vårt anslag. Privat sektor ledet an, med 172 000 nye jobber, mens sysselsettingen i offentlig sektor falt med 42 000. Viktig, sett med rentebrillene på, var det dessuten at ledighetsraten fortsatte å trekke nedover, til 4,3 prosent. Det var i tråd med vårt anslag, men konsensus ventet at denne ville bli liggende på 4,4 prosent. Lønnsveksten var stabil på 3,7 prosent å/å, et nivå som sett i sammenheng med solid produktivitetsvekst ikke i seg selv skal være et hinder for å oppnå inflasjonsmålet på 2 prosent. For flere detaljer, se Knuts omtale av tallene.

Med en arbeidsledighet på vei ned blekner argumentene for å fortsette rentekuttprosessen i nær framtid. Markedene priser nå inn omtrent 22 prosent sannsynlighet for at Fed kutter renten innen aprilmøtet, ned fra nesten 50 prosent før arbeidsmarkedsstatistikken ble publisert. Tilsvarende har sannsynligheten for kutt innen juni sunket fra 100 til 76 prosent. Markedene priser fortsatt inn to kutt innen året er omme, men vi er styrket i vår tro på at det bare vil komme ett, nærmere bestemt i juni. Neste viktige statistikkslipp kommer på fredag. Inflasjonstallene for januar måned ventes å vise en marginal nedgang i årsveksten på konsumprisene utenom mat og energi, til 2,5 prosent.

Dollaren styrket seg umiddelbart etter de sterkere jobbtallene. EURUSD noteres i morgentimene til 1,1863, 0,4 prosent høyere enn onsdag morgen. Amerikanske børser skjøt umiddelbart opp, men falt raskt tilbake, tynget av bleknede rentekuttforventninger. S&P 500 og Nasdaq endte torsdagen så vidt i minus, etter at den europeiske fellesindeksen Stoxx 600 så vidt endte i pluss. Rentene på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid har trukket opp fire basispunkter, til 4,18 prosent.

President Trump møtte uvanlig motstand i går, da seks republikanere i House of Representatives gikk sammen med demokratene og dannet flertall for å oppheve den nasjonale unntakssituasjonen som ligger til grunn for fjorårets innføring av tollsatser på canadiske varer. Vedtaket blir neppe realisert, ettersom Trump etter alle solemerker vil legge inn veto.

Her hjemme kan sentralbanksjef Ida Wolden Bache vanskelig unngå å sende ut nye pengepolitiske signaler når hun holder sin årstale i kveld. Vi forventer at den svært gjenstridige inflasjonen blir hovedtema, og er spente på hvordan hun vil omtale tirsdagens svært høye inflasjonstall for januar måned (se Kyrres kommentar). Etter disse priser ikke lenger markedene inn rentekutt i år, noe som står i kontrast til Norges Banks opprinnelige plan om å kutte renten en til to ganger i løpet av 2026.

Den betydelige reprisingen i rentemarkedene har gitt den norske krona ekstra medvind. EURNOK og USDNOK noteres torsdag morgen til 11,24 og 9,48, henholdsvis seks og ett øre lavere enn for ett døgn siden. Den medvinden bør ikke sentralbanken undergrave, ettersom den kan bidra til å snu den urovekkende trenden. Jo sterkere krone, jo mer holdes prisene på import nede, og jo mer dempes lønnsomheten i eksportindustrien – frontfaget i den norske lønnsdannelsen. Sistnevnte har vært en viktig bidragsyter til at lønnsveksten i snitt har vært på hele 5 prosent de siste fire årene, slik at bedriftenes kostnadsvekst har vært høy.