Det blir neppe store utslag i verken renter eller valuta

Mange har forhåndsstemt, men i dag er selve valgdagen. Meningsmålingene peker mot flertall for den rød-grønne siden. Erfaringene peker mot at det ikke blir særlig store utslag i verken renter eller valuta av stortingsvalg. Det er bred enighet mellom de politiske partiene om hovedtrekkene i den økonomiske politikken. Det omfatter en arbeidsdeling der Norges Bank har ansvaret for å sette renten ut fra en målsetting om en inflasjon på to prosent og samtidig ta hensyn til produksjon og sysselsetting. Finanspolitikken rammes inn av regelen for bruk av oljefondspenger. Siden handlingsregelen ble innført, har ulike regjeringer i hovedsak latt økt bruk av oljefondspenger finansiere økte offentlige utgifter fremover lavere skatter. At finansmarkedene i liten grad tidligere har reagert på valgresultatene henger nok også sammen med at resultatet har vært ventet. Riktignok kan hvem som har fått regjeringsmakt ha overrasket, men tyngdepunktet i politikken har stort sett vært lite endret. 

Selv om stortingsvalget ikke påvirker norske renter og valuta så mye, kommer det andre viktige nyheter denne uken. Onsdag kommer det norske inflasjonstall for august. Vi venter en kjerneinflasjon på 3,1 prosent. Det er det samme som Norges Bank anslo i sin pengepolitiske rapport fra juni. Men Norges Bank fikk ikke tatt hensyn til at Stortinget vedtok å sette ned maksprisen for barnehageplasser med ytterligere 40 prosent fra 1. august. Dette vil alene trekke ned prisveksten med 0,2 til 0,3 prosentpoeng. Dersom kjerneinflasjonen kommer ut slik vi venter, kan det tyde på at Norges Bank vil vurdere prisveksten som noe høyere enn ventet. 

På torsdag legger Norges Bank fram sitt Regionale Nettverk. Nettverket gi viktig informasjon til Norges Bank om utviklingen i norsk økonomi i øyeblikket. Hovedtallene for produksjon i inneværende og neste kvartal, sammen med ulike mål på kapasitetsutnyttelse er sentrale. Nasjonalregnskapstallene viste et markant oppsving i økonomien i første kvartal og relativt solid vekst også i andre kvartal. I juni viste nettverket en mer moderat, men stabil vekst. Skulle nettverket nå vise sterkere vekst, samtidig som kapasitetsutnyttelsen øker, kan det dempe markedenes forventninger til rentekutt på rentemøtet neste uke. Fredag priset markedene inn vel 80 prosent sjanse for rentekutt i september. 

Torsdag holder ECB rentemøte. Her er det ikke ventet noen endringer i renten, etter rentekutt i juni til 2,00 prosent og uendret rente i juli. ECB vurderer renten nå å være omtrent nøytral, altså at renten verken bidrar til høyere eller lavere inflasjon. Med en kjerneinflasjon kun litt over målsettingen, ser pengepolitikken ut til å være balansert. På kort sikt er risikoen likevel litt større på nedsiden enn på oppsiden, ettersom utenrikshandelen kan tynge den økonomiske veksten, mens en sterk euro kan trekke inflasjonen litt lavere. På lengre sikt tror vi risikofaktorene snur. 

Amerikanske sysselsettingstall kom ut på den svake siden fredag. Det bidro til et tydelig fall i lange amerikanske renter, som dro med seg europeiske lange renter ned. Også i Frankrike, der budsjetturbulens og mulig statsministerskifte har trukket lange renter markert opp, kunne notere en liten nedgang i rentene fredag, dog ikke like stort fall som i Tyskland. Rentedifferansen økte dermed ytterligere. Det kan bli mer utslag i rentene denne uken, særlig i USA. Tirsdag skal BLS legge fram foreløpige revisjoner av arbeidsmarkedstallene. Dette er en standard prosedyre, og ikke en følge av lederskifte. Fed har hintet om at det kan bli nedrevideringer, noe som kan forsterke forventningene til rentekutt.