Lesetid
6 min lesetid
Publisert
01. des. 2022
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 1. desember:
Det er tegn til at inflasjonen er i ferd med å snu
Utsikter til lavere rentehevingstakt i USA.
Den amerikanske sentralbanksjefen, Jerome H. Powell, kom i går med et klart signal om at renten takten i renteøkningene vil bli dempet allerede i desember. Etter å ha hevet renten med 0,75 prosentpoeng fire møter på rad, ligger det nå an til en heving på 0,50 prosentpoeng på møtet i desember. Bakgrunnen for å redusere hevingstakten er todelt. For det første har altså Fed hevet rentene markert. Renten virker med et etterslep og effekten av de økningene som har funnet sted har ennå ikke spilt seg ut.
For det andre, og viktigst, er det tegn til at inflasjonen er i ferd med å snu. Inflasjonen i oktober var litt lavere enn ventet, men det er særlig en nedgang i prisveksten for varer som peker mot lavere inflasjon fremover. Fortsatt vil prisveksten være høy og til dels stigende for en del tjenestepriser, men disse følger vareprisene med et etterslep. Powell mente likevel at inflasjonen vil være for høy en stund fremover og at det er behov for videre renteøkninger, dog ikke i samme tempo som før. Han trakk også fram at det er tegn til at stramheten i arbeidsmarkedet er i ferd med å dempes og at det er tegn til at lønnsveksten kan avta. Han var imidlertid varsom med å slå fast at det var et omslag på gang for disse områdene.
Litt senere i går la Fed fram sin Beige Book. Det er en prosaisk beskrivelse av den siste tids økonomiske utvikling samlet og for Feds ulike distrikter. Her oppsummeres den økonomiske aktivitet å være flat eller svakt stigende siden den forrige rapporten fra september. Økte renter og høy inflasjon tynger aktiviteten og mange av Feds kontakter rapporterer om økt usikkerhet og mer pessimistiske fremtidsutsikter. Sysselsettingen har fortsatt å stige, men etterspørselen etter arbeidskraft var svakere og et par distrikter meldte om stagnasjon i sysselsettingen. Rapporten understøttet med det Powells påpekninger om at det er tegn til omslag som følge av den pengepolitiske innstrammingen.
I markedene var det jubel over at takten i renteøkningene nå kan gå ned. I alle fall var det en solid oppgang på de amerikanske børsene rett etter Powels tale, og S&P 500 endte dagen opp med 3,1 prosent, mens Nasdaq steg med hele 4,4 prosent. Etter en svak start på november endte S&P 500-indeksen måneden opp med 5,4 prosent. Oslo Børs steg med 0,3 prosent i går og endte dermed måneden opp med 3,9 prosent. I obligasjonsmarkedene falt 10-års amerikanske statsrente med 20 basispunkter fra topp til bunn i løpet av gårsdagen. Da de amerikanske markedene stengte i går var tiårsrenten ned med 42 basispunkter siden utgangen av oktober. Med økt risikovillighet i markedene svekket dollaren seg. Siden i går morges har EURUSD steget med 0,9 prosent. Siden utgangen av oktober har euroen styrket seg med 4,2 prosent mot dollar. Norske kroner styrket seg i går mot både dollar og euro, der EURNOK har falt med 0,9 prosent siden i går morges. Noe av styrkelsen hang trolig sammen med at Norges Bank i går annonserte lavere valutakjøp i desember og at de daglige kjøpene for i år avsluttes 16. desember. EURNOK er nå omtrent på det samme nivået som ved utgangen av oktober.
Også i Europa fikk stemningen et lite løft. Inflasjonstallene kom nemlig ut litt svakere enn ventet. Samlet inflasjon avtok til 10,0 prosent, mot en ventet vekst på 10,4 prosent ifølge Bloomberg. Lavere energipriser var det viktigste bidraget til nedgang, men det var også noe lavere vekst i tjenesteprisene. Nedgangen i samlet inflasjon ga kanskje et lite støt til et håp om at ECB også vil redusere hevingstakten på neste møte. Men inflasjonstallene var neppe så bra. Energiprisene er volatile, Kjerneinflasjonen holdt seg stabil på 5,0 prosent som ventet, og den harmoniserte indeksen steg med 12,5 prosent, marginalt ned fra oktober og høyere enn ventet.
Her hjemme har vi også merket at energiprisene svinger. I første halvdel av november falt spotprisene for elektrisitet i Sør-Norge med nær 65 prosent fra oktober. I andre halvdel var det imidlertid en oppgang på rundt 350 prosent fra første halvdel. Det var også en tydelig oppgang i de to nordligste prisområdene, men ikke så mye at det utløste strømstøtte til husholdningene. Samlet sett tror vi strømprisindeksen i KPI gikk litt ned i november. Sammen med en baseeffekt vil det bidra til at samlet inflasjon kan avta også i Norge i november.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Det amerikanske aksjemarkedet reagerte i går positivt på signalene om at sentralbanken vil ha en mindre offensiv tilnærming i rentepolitikken fremover. Sammen med redusert trykk i arbeidsmarkedet og høyere BNP-vekst i Q3 enn ventet, og på tross av en svakere innkjøpssjefsindeks for november og begrenset med inspirasjon fra en tynn strøm av selskapsnyheter, sendte dette i går rentene ned og indeksene opp. Dow, S&P500 og Nasdaq steg inn mot stengetid med henholdsvis 2.2 %, 3.1 % og 4.4 %. VIX-indeksen var samtidig ned 6 % til 20.6 punkter. Futureskontrakten på S&P500 indikerer en åpning opp 0.2 % i det amerikanske markedet i ettermiddag, mens renten på tiårige statsobligasjoner i øyeblikket ligger på 3.62 %. Det innebærer at renten er ned 17 basispunkter i forhold til ved stengetid i det norske markedet i år.
En ny privat målt kinesisk innkjøpssjefsindeks lagt fram tidligere i dag styrker inntrykket av at aktivitetsnivået er på vei ned i industrien og demper dermed noe av investorenes optimisme over signalene om lettelser i pandemipolitikken. De viktigste kinesiske indeksene er i øyeblikket opp 1.4 %. I Japan har vi i morgentimene fått en svakere innkjøpssjefsindeks enn ventet. Drevet av utviklingen i USA ser Nikkei-indeksen likevel ut til å være på vei mot en stengning opp rundt 1.1 %. Oppdaterte innkjøpssjefsindekser kommer i tillegg til å kunne påvirke utviklingen i de europeiske markedene i dag. Fra alle de tre skandinaviske landene, samt fra UK, Tyskland, Frankrike og EU kommer det i løpet av formiddagen respektive oppdaterte målinger for november. I ettermiddag vil så oppmerksomheten flyttes over Atlanteren og spesielt mot oppdateringene av kjerneprisindeksen for oktober og ISM indeksen for industrien. Førstnevnte legges fram kl. 14.30 norsk tid og er ventet å vise en prisvekst på 5.0 % for oktober, mens sistnevnte kommer kl. 16.00 og er ventet å vise en nedgang fra 50.2 punkter i oktober til 49.7 punkter for november.
De amerikanske oljelagertallene lagt fram i går ettermiddag bekreftet reduksjonen i råoljebeholdningene indikert i tirsdagens tall og viste samtidig en enda høyere reduksjon enn ventet. Mens vi fortsatt avventer helgens OPEC-møter og EUs konklusjon når det gjelder akseptabel eksportpris på russisk olje ga dette ytterligere oppdrift etter den foregående prisoppgangen og løftet WTI i USA i går med USD 2.14 pr. fat til USD 80.64 pr. fat. WTI har i morgentimene kommet ned igjen på USD 80.51 pr. fat, mens Brent i øyeblikket ligger USD 0.17 pr. fat over prisen ved stengetid i det norske markedet i går. Brent handles før åpning på USD 86.81 pr. fat.
I Rio de Janeiro arrangerer Petrobras i dag en åpen investordag hvor målgruppen i første rekke er analytikerne som følger selskapet. Oppdateringen kommer i kjølvannet av at selskapet i natt norsk tid har annonsert en ny investeringsplan for de neste fem årene. Førstkommende mandag flytter så ledelsen til New York for gjennomføring av et tilsvarende investorarrangement der. Flere norske oljeserviceselskap har lenge vært eksponert i det brasilianske markedet og har Petrobras som en viktig kunde. Blant annet gjelder dette Subsea 7 og supplyrederiene. I tillegg har selskapet i øyeblikket også flere forespørsler ute om tilbud på rigger for langsiktige oppdrag. Videre er det imidlertid på et overordnet nivå fortsatt usikkerhet rundt hva presidentskiftet i Brasil i praksis vil medføre av endringer i ledelsen og dermed fremover bety av mulige utsatte anbudsavgjørelser og justeringer i den investeringsprofilen dagens ledelse legger opp til. Vi tok denne uken Subsea 7 inn i den ukentlige porteføljen med anbefalte aksjer og har her en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 142 pr. aksje. Kursen stengte i går på NOK 110.55 pr. aksje.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.