Det mest krevende statsbudsjettet noensinne?

- Normalt sett har finanskomiteen et fastlagt årshjul hvor statsbudsjettet er et av de viktigste postene, sier Kari Elisabeth Kaski, SVs finanspolitiske talsperson og medlem i Stortingets finanskomité.

2020 ville derimot ikke bli et ordinært år. 

- I år har det vært mye krisepakker og økonomiske håndteringer av koronapandemien, forteller Kaski.

I denne utgaven av DNB sin podkast Utbytte diskuterer Kaski koronapåvirkningen av statsbudsjettet sammen med sjeføkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland. Programlederen er Marius Brun Haugen.

Annerledesåret 2020

I podkasten diskuterer Kaski og Haugland også de ulike tiltakspakkene og om pakkene traff målet sitt.

- Det er fornuftig å forlenge tiltakene, noen er faset ut, mens permitteringsordningene ble forlenget. Lønnstilskuddsordningen, direkte støtte, når de tar tilbake arbeidstakere som skal sørge for at hjulene går i gang igjen. Vi har brukt 40 milliarder mindre enn det som var estimert i mai, forklarer Haugland, før hun fortsetter:

- Det kan være et tegn på at det går bedre enn fryktet, men så er det også slik at det kan gjenspeile at ordningene ikke har truffet.

Kaski forteller om situasjonen i mars og alt som var så uoversiktlig og frykten som var til å ta og føle på.

- Vi skal være stolt over hva vi har fått til i fellesskap, vi har jobbet sammen både i posisjon og opposisjon, sier Kaski.

- Vi forsøker å komme med tiltak og justeringer underveis. Det var vanskelig å spå hvordan dette skulle gå, og derfor har vi sett at vi må justere underveis. Ikke alle tiltak har truffet så godt, da må vi ha lyttepostene ute, se hvordan det står til og ta nødvendige grep, forklarer Kaski.

Vilje til samarbeid

På spørsmål om hvordan forhandlingene var og om det var enkelt å komme til enighet om tiltakspakkene, svarer Kaski:

- Ja, vi ble lett enige om tiltakene. Det var intensive og tøffe forhandlinger; vi har ulik tilnærming for å håndtere en slik krise. Vi har ikke visket ut de politiske forskjellene, men vi måtte bli enige. Det har vært et ønske om å stå sammen fra høyresiden til venstresiden i den akutte fasen.

Utfordringer i horisonten

Derimot kan ikke krisepakkene med blankosjekker vare evig.

- Vi er over i en normaliseringsfase, politikken må over på et normal spor. Det er et år til valget, og det blir viktig å synliggjøre forskjellene mellom partiene, sier Kaski.

Haugland istemmer og sier det var akutte tiltak som måtte gjennomføres. 

- Vi skulle ikke passe på pengesekken. Vi måtte forhindre at økonomien kollapset fullstendig. Antall kroner brukt var ikke en problemstilling. Det var akutt, men nå skal vi leve med pandemien fremover og da ser vi at finanspolitikken fortsatt må ta en rolle fremover. Det er opp til privat forbruk og offentlig pengebruk å drive veksten fremover, vi må tilpasse tiltakene fremover som er i tråd med smittesituasjonen. Det er tjenestesektoren som sliter, ikke bygg og anlegg. Det er en veldig krevende situasjon, forklarer Haugland.

Haugland snakker om at nødvendig omstilling må skje i nær fremtid:

- Litt fram i tid kommer utgiftene tilknyttet aldring til å øke dramatisk. Der hadde vi et problem fra før av og dette problemet kommer til å bli større fordi vi har blitt fattigere. 

Statsbudsjettet 2021

Både Haugland og Kaski tror statsbudsjettet 2021 blir preget av korona, men det er et annet forhold som også spiller inn.

- Jeg er spent og hadde vært det uten koronasituasjonen. Dette er siste statsbudsjett før valget i 2021, forteller Kaski før hun fortsetter:

- Det vi endrer på er ganske liten andel av statsbudsjettet, fordi mye er allerede bundet opp.

- Vi tar utgangspunkt i faktagrunnlaget fra byråkratiet. Der er vi heldige i Norge, da vi kan stole på disse tallene og ut fra dette vil vi komme med alternative forslag til budsjett, forklarer Kaski.

Opptatt av forskjellene

Hun forklarer at pandemien skaper problemer også på sikt for en gruppe mennesker:

- Vi ser i kjølvannet av slike kriser at de økonomiske forskjellene blir enda større, forteller Kaski.

- Vi skal lykkes med å begrense de økonomiske forskjellene, men vi må også sikre at vi langvarig omstiller oss for et tiår hvor vi må tåle høyere pengebruk fordi vi skal fase ut oljeindustrien og hjelpe til med eksportrettet industri, sier Kaski.

Demografisk utfordring gjenstår

Haugland peker på at befolkningen blir eldre og at det betyr større kostnader, som enten må dekkes inn gjennom økte skatter eller kostnadsreduksjoner.

- Jeg er bekymret, av flere grunner. Vi har stort omstillingsbehov for å få inntekter på sikt, vi må begrense utgiftsveksten, omfordele, og få til en grønn retning. Jeg håper vi får en flertallsregjering for å få kontroll med utgiftene, sier Kaski.

Haugland sier det er vanskelig å være uenig i at man trenger omstilling, men kommer samtidig med en advarsel:

- Det kommer enda vanskeligere budsjetter i årene fremover, det som er vanskelige er å kutte utgiftene. Om ti år kommer det behov for å kutte utgifter eller øke inntektene.

Dette er et kort utdrag av podkasten, hør den i sin helhet her.