Det største fallet for et selskap på én dag

Etter nedsalgene i starten av året har børsene, spesielt i USA, steget igjen den siste uka. Frem til i går hadde både Nasdaq og S&P500 reversert mer enn halvparten av fallet fra tidligere i år. Men så kom Facebook, eller Meta som selskapet nå heter, med nedjusterte inntjeningsutsikter, og aksjen falt med 26 %. Fallet er det største for et amerikansk selskap i løpet av en dag noensinne, og innebar at mer enn 250 mrd. dollar i markedsverdi forsvant.

Fallet smittet over på andre teknologiaksjer, og Nasdaq-indeksen falt med 3,7 % i går, mens S&P500 falt med 2,4 %. Etter børs la imidlertid Amazon.com fram gode inntjeningstall, og aksjen steg med 17 % i utvidet handel. Formuen til Amazon-grunnlegger Jeff Bezos økte dermed med nesten like mye som Facebook-grunnlegger Mark Zuckerbergs falt. Viktigere for vår del: teknologiaksjer i USA svinger mye om dagen, og det virker ikke som om det skal mye til for å skape svært store bevegelser i enkeltaksjer, som så smitter over på markedet for øvrig.

Resultatsesongen så langt antyder at konkurranse mellom teknologigigantene begrenser videre vekst for noen, og det kan ha bidratt til svingningene i det siste. Men utover det er kombinasjonen av høyt prisede akser og utsikter til strammere pengepolitikk også en viktig grunn. Dermed er det bare å spenne seg fast og belage seg på flere dager som gårsdagen fremover, der Jezz Bezos, Elon Musk og Mark Zuckerberg fortsetter å hoppe litt opp og ned på Forbes-listene.

Det er den amerikanske sentralbanken (Fed), og snarlig innstramming derfra, som er hovedgrunnen til de økte børssvingningene så langt i år, men i går meldte den europeiske sentralbanken (ECB) seg også med på moroa. Som ventet ble det ikke gjort noen endringer i pengepolitikken på møtet, men i pressekonferansen etter rentemøtet virket ECB-sjef Christine Lagarde mer «haukaktig», altså mer innstilt på å stramme inn politikken for å få ned inflasjonen, enn tidligere. Først og fremst ville hun ikke utelukke at det kunne komme en renteheving nå i år, som hun har gjort tidligere. I stedet sa hun at hun ikke ville komme med løfter uten betingelser, og siktet til at en eventuell renteheving vil være avhengig av at data for inflasjon og vekst støtter det. For øvrig var det tydelig at ECB var blitt litt mer bekymret for inflasjonen enn tidligere, og det ligger an til at de kommer med en oppjustert plan for hvordan de skal avslutte den ultraekspansive politikken på rentemøtet i mars.

Markedet gidder imidlertid ikke å vente på det, de har allerede justert forventningene sine til ECB mye i det siste, og gjorde det enda mer i går. Markedsprisingen gikk fra å indikere at innskuddsrenta til ECB vil bli satt opp med 0,25 prosentpoeng innen året er omme (vår forventning) til å indikere 0,40 prosentpoeng etter rentemøtet i går. Renta på tyske statsobligasjoner med 10-årsløpetid, som steg tilbake til positivt territorium for første gang på nesten tre år forrige fredag, steg med hele 0,10 prosentpoeng etter ECBs møte i går, til 0,143 % i skrivende stund. Det trakk også tilsvarende amerikansk rente opp noen punkter, til 1,84 %. Mest markert var derimot bevegelsen i euroen, som styrket seg med nesten 2 % mot dollar rett etter møtet. EURUSD handler nå på 1.1460, mot 1.128 før møtet. Vi tror EURUSD skal falle til 1.10 om ett år, fordi markedet har gått langt i å prise inn at ECB skal stramme inn, men henger fortsatt ganske langt bak i å prise inn hevinger fra Fed utover året i år. For mer detaljer om ECB-møtet, les sjeføkonom Kjersti Hauglands kommentar her.

Bank of England (BoE) hadde også rentemøte i går, og de hevet renta, som ventet, med 0,25 prosentpoeng. Nesten halvparten (4 av 9) av medlemmene i den pengepolitiske komiteen stemte mot beslutningen, fordi de heller ville heve renta med 0,50 prosentpoeng. Det er en tydelig indikasjon på at BoE har hastverk med å få renta opp, og trolig kommer med mer i mars. For mer detaljer om BoEs møte, les Knut Magnussens kommentar her.

Her hjemme blir det også litt sentralbank-action i dag, ikke i form av rentemøte, men annonsering av ny sentralbanksjef, trolig kl. 10.00. Viktigst ute i verden blir såkalte non-farm payrolls, de månedlige arbeidsmarkedstallene fra USA. Aller sist tar vi med at det i går kom norske boligpristall for januar, som steg veldig mye på grunn av innføring av nye regulatoriske krav. Les mer i Kyrre Aamdals kommentar her.