Det var den råvaresupersyklusen

Brent M1 er igjen under 80 dollar fatet. Riktignok er det uklart hvor mye av Libyas produksjon faktisk vil falle bort. Men viktigere er de store volumene som OPEC holder borte fra markedet. For å forsvare en oljepris på rundt 80 dollar fatet, sitter OPEC+ på over 4 millioner fat per dag med ledig kapasitet, 4x Libyas produksjon. Når oljekartellet nå skal åpne kranene igjen, er frykten heller at det blir for mye olje. 

En viktig usikkerhet er etterspørselsveksten fremover, der avviker nemlig OPEC og de andre energibyråene en del. Om det blir resesjon i USA eller en «myk landing» for økonomien, har mye å si. Frykt for enda svakere etterspørselsvekst i Kina, demper også forventningene til oljebruken. Elbilene kan gi «peak gasoline» i Kina i år. Som i 2014, er det dessuten flere råvarer som påvirkes når Kinas bolig- og infrastrukturbygging stopper opp. Kinas (og verdens) største stålprodusent Baowu varslet nylig at «vinteren er kommet» og at korreksjonen denne gang blir mye kraftigere enn noensinne før. Kobberlagrene i Kina er høye, noe som gir nedtur for kobberprisene. Når råvareprisene kommer ned, hjelper det på inflasjonspresset og er godt nytt for sentralbankene.

Forbrukertilliten i USA er god, men hinter om svakheter i arbeidsmarkedet. Conference Board indikatoren steg i august, men forbrukerne var imidlertid mindre optimistiske om arbeidsmarkedet. Andelen som sa at det var lett å finne seg ny jobb falt, mens andelen som sa det var vanskelig å få seg ny jobb steg. Forskjellen mellom disse to har tidligere korrelert med arbeidsledigheten, om ikke alltid en-til-en, og hinter om at ledigheten kan stige videre. Lange amerikanske renter er ikke endret mye, opp 1bp, og i OIS markedet prises det fremdeles inn 100bp kutt i løpet av året. 

Keir Starmer har varslet at skatter kan økes for å dekke et budsjettgap på 22 milliarder pund, og at det er de med «de bredeste skuldrene» som må bære den tyngste byrden. I denne sammenheng kan selskaper rammes. For eksempel innen banksektoren eller petroleumssektoren. Gårsdagens tale førte til fall i pundet, men siden har dette hentet seg mer inn. 

Canada følger etter USA med nye tollmurer mot kinesiske varer, noe som bryter med WTO-regler. I mai 2024 kunngjorde Biden betydelige tollsatser på kinesiske produkter som elbiler, stål og aluminium, med trinnvis innføring fram til 2026. Etter et besøk fra USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver, som oppfordret til en «felles front» mot kinesisk import, fulgte Canada opp med lignende tiltak i går. Denne utviklingen markerer skiftet bort fra multilateralisme og regelstyrt handel, som WTO-reglene representerer. Sullivan er forresten i Kina nå, angivelig for å bedre dialogen med Kina.

Flere industrigrupper har bedt om at Bidens varslede tolløkninger justeres. Som under Trumps handelskrig er det amerikanske importører som får skatteregningen. Amerikanske havner ønsker nå unntak fra tollen på kinesiske lastekraner. For Biden er det kanskje politisk vanskelig å endre kurs, siden en mykere linje mot Kina vil møte sterk kritikk fra republikanere. «Soft on China» vil trolig være uheldig for Harris i valgkampen. Vi tror at verdenshandelen fremover blir langt mer fragmentert. De nye og dyrere verdikjedene er en av grunnene til at inflasjonen kan tilta igjen – på sikt. 

Aksjemarkedene har roet seg og stoppet like før nye rekordnivåer. Nvidias kvartalsresultater publiseres senere i dag, og det virker som børsene er mer avventende før disse slippes. S&P 500 og Nasdaq stengte opp 0,2 prosent.