DNB Carnegie Nordic High Yield Index i oktober

Globale markeder. Oktober var en krevende måned for investorer med renterisiko. Krigen i Iran løftet Brent-oljen til så mye som 115 amerikanske dollar per fat, noe som økte inflasjonspresset og forventningene om en strammere pengepolitikk fra både den amerikanske sentralbanken og Den europeiske sentralbanken. Dette presset først de lange statsrentene opp, før økt volatilitet i aksje- og kredittmarkedene utløste en flukt til sikre investeringer og reverserte deler av renteoppgangen siden slutten av september.

I Europa ble utfordringene forsterket av økte rentedifferanser mellom statspapirer. Renten på franske tiårige statsobligasjoner nådde en topp på 5,07 prosent i løpet av måneden, mens rentedifferansen mot tyske statsobligasjoner mer enn doblet seg fra rundt 70 basispunkter i 2024–2025 til 165 basispunkter ved utgangen av oktober.

Det negative markedssentimentet bidro samlet sett til at Nasdaq falt 5,3 prosent, mens S&P 500 falt 0,9 prosent. I kredittmarkedene økte risikopåslagene for amerikanske høyrenteobligasjoner med 29 basispunkter, etter en økning på 50 basispunkter i september. For europeiske høyrenteobligasjoner økte risikopåslagene med 65 basispunkter, etter en økning på 45 basispunkter i september. Markedssentimentet er fortsatt nervøst, preget av usikkerhet fram mot mellomvalget i USA, politisk uro i Frankrike, bekymring for verdsettelsen av kunstig intelligens-relaterte selskaper og vedvarende inflasjonspress i vestlige økonomier.

Det nordiske høyrentemarkedet

Avkastning. Avkastningen i det nordiske høyrentemarkedet var negativ i oktober med 0,21 prosent, det første månedlige fallet siden mars. Vi anslår at endringer i risikopåslag bidro med om lag minus 1,25 prosent, mens positive bidrag fra opptjente kupongrenter og fallende swaprenter i stor grad motvirket dette tapet.

Avkastningen varierte mellom sektorene. Telekom, media og teknologi var svakest med minus 1,9 prosent, etterfulgt av sjømat med minus 0,6 prosent og øvrige industrier med minus 0,2 prosent. Blant de større sektorene gjorde leting og produksjon av olje og gass det best med 0,4 prosent, etterfulgt av oljeservice med 0,2 prosent. Samlet avkastning for indeksen hittil i år er nå 5,6 prosent, nesten to prosentpoeng lavere enn på samme tidspunkt i 2025.

Risiko­påslag og prising. Indeksens risikopåslag økte med 48 basispunkter til 492 basispunkter i oktober, eller 54 basispunkter justert for effektene av rebalanseringen ved månedsslutt. Sistnevnte gir et bedre bilde av den underliggende endringen i risikopåslagene og effekten på verdsettelsen. Noe av økningen skyldes også fallende swaprenter, særlig for obligasjoner med fast rente. Samlet tilsvarer endringen i risikopåslagene et verdsettelsestap på om lag 1,20 prosent.

Økningen var ujevnt fordelt. Medianobligasjonen fikk en økning i risikopåslaget på 28 basispunkter, mens bare 14 av 339 obligasjoner sto for halvparten av økningen i indeksens risikopåslag.

Etter den siste reprisingen handles 5,8 prosent av obligasjonene i indeksen til under 90 prosent av pålydende, uendret fra september. Andelen som handles mellom 90 og 95 prosent økte fra 2,8 til 5,8 prosent. Samtidig falt andelen som handles under pari fra 59 til 46 prosent, det laveste nivået siden april 2025.

Mislighold. Det ble ikke registrert nye mislighold i oktober. Antallet hittil i år er dermed fortsatt 14, ifølge Nordic Trustee. De siste tilfellene var Keystone Academic Solutions AS, en utsteder eid av et private equity-fond, og Nordic Mining. Begge var en del av indeksen på misligholdstidspunktet.

Ved utgangen av tredje kvartal utgjorde misligholdsvolumet de siste tolv månedene 1,5 milliarder euro, tilsvarende 2,5 prosent av utestående volum.

Nye utstedelser. Emisjonsvolumet var 1,9 milliarder euro i oktober, ned fra 2,5 milliarder euro i september og lavere enn 2,3 milliarder euro i oktober i fjor. Totalt ble det gjennomført 13 transaksjoner, inkludert to utvidelser av eksisterende obligasjonslån.

En stor andel av transaksjonene ble priset i den øvre delen av det opprinnelig indikerte intervallet for risikopåslag, mens flere transaksjoner ble redusert i størrelse. Gjennomsnittlig risikopåslag for nye utstedelser var 589 basispunkter, noe over gjennomsnittet hittil i år på 582 basispunkter.

Markedssentiment. Den generelle risikopremien i markedet ser ut til å ha økt, noe som gjenspeiler et mer forsiktig investorklima. Samtidig bidro utstederspesifikke utviklingstrekk til selektiv reprising, særlig blant svakere kreditter.

Volatilitet knyttet til enkelte fond økte usikkerheten ytterligere og gjorde andre investorer mer tilbakeholdne med å øke risikoen. Markedssentimentet var derfor mer forsiktig enn gjennom store deler av året, selv om reprisingen fortsatt var konsentrert i et relativt lite antall obligasjoner.

Indeksendringer. Ved utgangen av oktober ble ti nye obligasjoner tatt inn i indeksen, mens 15 ble tatt ut. Isolert sett vil rebalanseringen ved månedsslutt mekanisk redusere indeksens risikopåslag med seks basispunkter i november.

Artikkelen er oversatt av kunstig intelligens, og begreper er fornorsket for å gjøre den enklere å lese. 
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.