I fjor var vinnerne de minste

I Utbytte-podkasten går forvalter Hans-Marius Lee Ludvigsen gjennom investeringsfilosofi og investeringsområdet sitt. Hør hele podkasten her.

Ludvigsen forvalter DNB Fund – Nordic Small Cap, et fond som spesialiserer seg på de minste børsnoterte selskapene. 

- Vi definerer SMB-selskaper som noterte aksjer med en markedsverdi under 50 milliarder kroner, så vi snakker ikke om den lokale pølseboden, starter Ludvigsen. 

Han forteller at Norden har gunstige rammevilkår som har gjort at aksjemarkedene kan vise til solide historiske resultater. 

- Aksjeutviklingen i Norden har gitt en meravkastning på omtrent to prosentpoeng mot verdensindeksen hvert år i gjennomsnitt, og SMB-selskapene har gitt bedre avkastning enn det igjen og bedre enn tilsvarende globale SMB-selskaper, viser Ludvigsen til i presentasjonen. 

Noen vokser seg store

Ludvigsen forklarer at vinnerne i fjor fantes blant de minste selskapene, og at fondet hans har evne til å investere i disse selskapene på grunn av fondets relative attraktive størrelse. 

- Nesten 90 prosent av de selskapene i Norden som gikk best de siste tre årene, hadde en markedsverdi under 5 milliarder kroner, starter Ludvigsen før han fortsetter: 

- Vi kan ta meningsfulle posisjoner i selskaper hvor en del etablerte, store fond rett og slett blir for store. De blir elefanten i porselensbutikken. 

Han forklarer at han håper at selskapene vokser seg for store for fondet hans. 

- Da har jeg jo hatt en god periode i aksjen, men fondets mandat åpner for å ha noe blant de større selskapene også, forteller Ludvigsen. 

Nordisk eksponering gir bedre spredning

Ludvigsen forklarer at norske SMB-aksjer har mye energi, laks, finans og kommunikasjon. 

- I nordiske SMB-aksjer har du en annerledes sektorsammensetning med mer industri, IT, helse og eiendom, forklarer han.  

Et større aksjeunivers betyr også at du har flere kandidater å velge blant. 

- Vi ser etter selskaper med høy vekst og høy nytteverdi hos kunden. I tillegg verdsetter jeg prisingsmakt hos selskapene, det gjør at de kan vokse via prisøkninger uten særlig innvirkning på volum. 

Han forklarer også at han liker selskaper som både vokser organisk og via oppkjøp.  Helst skal selskapene ha en skalerbar forretningsmodell som gjør at de kan øke inntektene uten å dra på seg korresponderende kostnader og investeringer. 

Vil holde aksjene lenge

Ludvigsen snakker om Embracer, en svensk spillutvikler, Storytel, et selskap som strømmer lydbøker, Kahoot! og flere enkeltselskaper i podkasten. Hør hele episoden her. 

- Jobben min er å finne vinner aksjer og unngå taperaksjer, men jeg må stå ved den strategien jeg har valgt. Markedet har oppført seg litt annerledes i 2021 enn i 2020, med mer drag i sykliske aksjer og mindre futt i vekstaksjene, forklarer Ludvigsen. 

Ludvigsen diskuterer videre rotasjonen fra vekstaksjer og mot verdiaksjer og hvordan det har påvirket markedet. 

- Når vi tar en posisjon i et selskap, så vil jeg gjerne eie det lenge. Både fordi du ønsker å ha gode case i porteføljen sin, men også fordi at dersom man selger noe, må man også kjøpe noe, og veldig gode ideer i aksjemarkedet skal være sjeldne, begynner han.

Aksjemarkedet kjennetegnes også ved at ny informasjon kommer hele tiden som en forvalter må ta hensyn til. 

- Vi må være fleksibel nok til å gjøre nye vurderinger dersom det kommer ny informasjon, vi må hele tiden avgjøre om investeringscaset fortsatt er godt, forklarer han i sendingen. 

Han forklarer at dersom kommer en periode med motvind, så bruker han tiden til å se om aksjene kan være verdt å kjøpe fordi de har blitt billigere. 

- Når det skjer store endringer så er det ikke noe vits å være for sta, så vi har holdt oss unna de mest ekstreme vekstcasene i 2021, sier Ludvigsen.

Han forklarer at markedet har blitt mye mer selektivt rundt hvilke nye noteringer som flyr i markedet. 

- Det er nok en funksjon både av at risikoappetitten har avtatt noe og at verdiaksjer har vært litt i vinden. Det er ikke så mange typiske verdiaksjer som børsnoteres om dagen, sier Ludvigsen. 

Er du redd for høyere rente?

- Jeg er ikke så redd for høyere renter. Det er ikke om renten er 1,6 prosent eller to prosent hvor slaget står for min del, avslutter han.  

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.