DNB Teknologi fra 100 til 7.300 kroner på 25 år

Aksjefondet DNB Teknologi A* fylte 25 år i august 2026. Fondet ble lansert halvveis inn i dotcom-boblens påfølgende fall. IT-sektoren hadde ved oppstart allerede falt 50 prosent. Siden den gang har det vært en bratt opptur for både sektoren og fondet. DNB Teknologi har gitt 18,7 prosent årlig avkastning siden oppstart, og 20,8 milliarder i estimert nettoinnskudd har blitt til 109 milliarder kroner** ifølge tall fra Morningstar. Se detaljer om fondet her. 

Artikkelen er basert på podkasten Utbytte.

– Dette var et nordisk teknologifond*** da det ble startet. Tidspunktet var bra på den måten at markedet allerede hadde falt 50 prosent til de første investeringene, men man skal alltid bli testet litt, sier Sverre Bergland.

Han forteller at fondet etter oppstart falt ytterligere 50 prosent. Tandberg-Johansen og Bergland har vært forvaltere siden begynnelsen, Erling Thune kom inn i 2008, Erling Haugan Kise i 2014, Marius Wennersten i 2023 og Ola Sæther i 2025. 

Krevende start før en langvarig opptur

– Det er tøft. Det er stort sett ingen steder å gjemme seg når markedet faller så kraftig. Vi klarte å slå indeksen med litt margin, men det betyr ikke mye for kundene når fondet er ned 50 prosent. Da får de fleste hetta.

Møtte Google før de ble børsnotert

Mange av selskapene fra dotcom-årene kom og forsvant, men et utvalg er blitt blant de største og mest kjente selskapene. 

I podkasten går de gjennom hvordan forvalterne møtte Google i California før de ble børsnotert og de gjorde det grunnet det norske selskapet Fast Search and Transfer, som i dag er en del av Microsoft. 

– Jeg tror Google nesten ikke har vært ute av porteføljen siden 2005–2006. Det er nok det selskapet av de store som har vært der lengst. Microsoft har også vært med mye over tid, sier Tandberg-Johansen.

– Disse selskapene overlevde, men det var mange som ikke gjorde det etter starten av 2000-tallet. Amazon var et av selskapene som overlevde og definitivt fortsatt er med oss i dag. Hvis vi er tilbake i 2003–2006, etter at støvet la seg fra dotcom-uroen, ble grunnlaget lagt for blant annet Amazon Web Services, en av de største skyleverandørene i dag. Det la også fundamentet for neste bølge av teknologiselskaper, sier Bergland. 

Fra dotcom til Finanskrisen

Mens dotcom-krisen var sentrert rundt teknologisektoren, kom finanskrisen til teknologisektoren gjennom at likviditeten tørket inn. Lånene ble vanskeligere å få, det ble vanskeligere å hente frisk kapital. 

– Jeg tror porteføljen vår var satt ganske bra. Da det stormet ordentlig, og noen lurte på sikkerheten i hele banksystemet i verden, da ble alt tatt ned. Selv om vi slo markedet, var det et veldig røft år for kundene våre, og folks tvil kommer alltid når kursene går mye ned, sier Tandberg-Johansen.

Han legger til at de fikk overraskende lite innløsninger til tross for krigstyper i media. 

– Jeg mener også vi gjorde mye bra arbeid på den tiden. Vi analyserte oss fram til hvilke selskaper som kom til å overleve, hvilke som var sterke nok, og som ble veldig billige. Vi gjorde noen ordentlige kuler i noen av disse, blant annet i Schibsted, sier Bergland.

En «kule» er et begrep som brukes uformelt om investeringer som stiger svært raskt i verdi. Schibsted har siden blitt splittet og nå er Vend børsnotert, mens avisene er en del av Tinius-stiftelsen.

2010-tallet – sosiale medier kom for fullt

Facebook ble børsnotert i 2012 og det var en litt ruglete periode for selskapet. 

– I den perioden var de i en veldig omstillingsfase, fra en desktop-versjon av Facebook til å skulle få den til å fungere på mobilen. Børsnoteringen var ikke spesielt vellykket, om jeg husker riktig. Selskapet var midt i en transisjon fra desktopbruk til mobil og markedet var i tvil om kundene ville akseptere reklame på en så liten mobilskjerm. På dette tidspunktet var det ikke åpenbart at modellen skulle fungere så fantastisk som det har gjort, sier Thune.

Flinke til å finne selskaper lenger ned i verdikjeden

– Hele programvare til skyen ble en ekstremt viktig trend. Vi var ikke først på den, for vi syntes alltid disse aksjene var så dyre. Ingen av dem tjente noe særlig penger, det var kostnader til ansatteopsjoner herfra1 til evigheten. I den perioden var vi ikke akkurat så tungt inne, ut fra en verdivurderingstankegang, sier Bergland.

– Jeg tror samtidig vi har vært ganske flinke historisk til å finne selskaper lenger ned i verdikjeden som drar nytte av veksten, sier Tandberg-Johansen. 

Han nevner nettverkene som måtte oppgraderes; telefoner krevde tilgang til mer avanserte brikker og minne. 

Korona og kunstig intelligens definerer 2020-årene 

– Vi har vært gjennom ganske mange kriser: 11. september, hvor markedet allerede var ganske dårlig i forkant, finanskrisen, eurokrisen, og pandemien. Vi har fått vår dose av kriser, og hver krise bygger erfaring fram til den neste kommer, sier Tandberg-Johansen.

Da Roaring Kitty utløste en «short squeeze»

Da alle som kunne, ble sendt på hjemmekontor og folk ikke kunne bruke penger på det de ønsket seg, skapte det en investeringsboom blant personkundene og knapphet på visse typer varer. Eksempelvis hjemmeunderholdning og oppgraderinger av hjemmet. GameStop fløy himmelhøyt da Reddit-brukeren Roaring Kitty klarte å utløse en «short squeeze». 

– Det var store utslag i enkeltaksjer. Nokia-aksjen ble utpekt som en av de neste «gamle» aksjene som skulle gå gjennom samme prosess, fordi Roaring Kitty hadde lagt ut en tweet. Aksjen i Europa gikk opp mye i løpet av dagen. Da Europa stengte klokken halv seks, hoppet den 20 prosent til i USA. Da snudde dealing-desken seg rundt og vi fikk solgt aksjen i USA, og vekslet tilbake til finske aksjer igjen senere. Dagen etter var den tilbake til utgangspunktet, sier Tandberg-Johansen.

Helt elleville tilstander

– Det var helt elleville tilstander under koronapandemien. Vi hadde kjøpt oss opp gradvis i telekomoperatører på verdsettelsen i forkant, og jeg tenkte at vi kunne lene oss tilbake fordi disse aksjene kom til å stå seg bra i en nedtur. Men da det smalt falt disse selskapene mer enn markedet på grunn av deres relativt høye gjeldsgrad. Så begynte pengetrykkingen, nullrenten, og markedet tok helt av. Vi hang ikke helt med i den ville oppturen der, men fikk veldig godt betalt i 2022, hvor vi tok igjen mye av nesten to år med mindreavkastning, sier Thune.

Aksjemarkedene opplevde fallende aksjekurser, samtidig som stigende renter også dro ned mange rentefond i 2022.

Da aksjene begynte ordentlig å ruse

– 2025 ble et veldig bra år. Vi var investert i AI-infrastruktur og det var riktig tenkt at vi hadde kjøpt minne og lagringsselskaper. Så begynte de aksjene ordentlig å ruse, og vi solgte gradvis. Vi treffer aldri bunner eller topper helt, og vi må også være ærlige og si at eksplosjonen i investeringene innenfor AI har vært større enn det vi så for oss for et år siden. Juryen er fortsatt ute i gangen på hvordan dette skal ende. Vi er veldig positive til AI som tema, det kommer til å endre verden, men hvem som blir vinneren og taperen i det spillet vet ingen, sier Thune.

– I dag tror folk at det går mot en duopol med OpenAI og Anthropic. Vi er heller i den leiren som mener det ikke er gitt og at det blir mer konkurranse fra «open source»-modeller. Da blir det heller ikke en duopol hvor OpenAI og Anthropic stikker av med hele profitten, sier Thune.

*Artikkelen bruker konsekvent DNB Teknologi A-klassen, personkundevarianten. Den koster på 1,15 prosent p.a. på skrivetidspunktet. Alle tall er etter løpende kostnader, men uten plattformhonorarer.
** Kilde: Morningstar for innskudd (nettotegning) og forvaltningskapital.
*** Fondet byttet fra nordisk teknologiindeks (ABG Nordic TMT) til en kompositt-indeks f.o.m. 1.1.2017 da fondets mandat ble utvidet til globalt teknologifond. Indeksen ble justert til dagens indeks 1.1.2018.
**** Et aksjefond som følger UCITS-regelverket kan ikke ha mer enn 10 prosent av kapitalen i ett selskap. Selskaper med vekting mellom 5 og 10 prosent kan sammenlagt maks utgjøre 40 prosent av kapitalen. 

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.