Dollaren får motvind fra alle kanter

Dollaren har ikke reversert, verken gårsdagen eller siden Liberation Day. Nyheten om at amerikansk statsgjeld ble nedgradert av et tredje ratingbyrå og at Trumps budsjettpakke med ytterligere økning i pengebruken passerte det første hinderet i Kongressen bidro til en oppgang i rentene på amerikanske statspapirer, fall i amerikanske aksjeindekser og en svakere amerikansk dollar. Både renteoppgangen og aksjemarkedsfallet ble imidlertid reversert, etter sigende skaper forrige ukes avtale mellom USA og Kina og god inntjening i selskapenes langvarig optimisme. Dollaren derimot, har svekket seg mot de aller fleste større valutaene og er om lag 0,7 prosent svakere mot både euro og norske kroner siden fredag kveld. Det hele er en tydelig parallell til markedsbevegelsen etter Liberation Day i starten av april. For det er jo slik at både aksjemarked, statsrenter og kredittpremier langt på vei har reversert bevegelsen i kjølvannet av Trumps ‘reciprocal tariffs’, mens dollaren ikke har gjort det. Mens USDNOK har falt 1,6 prosent siden 1. april, har EURUSD steget over 4 prosent. 

Dollarsvekkelsen et symptom på både sykliske og strukturelle faktorer. Som vi skrev i vår oppdatering på fredag (link i margen), så har dollaren fått motvind fra alle kanter. Ikke bare har vekstforventningene i USA avtatt de siste månedene, resesjonsfrykten har økt og i eurosonen ser man for seg et solid investeringsoppsving for å bedre både forsvars- og vekstevne. Samtidig har flere elementer ved politikken til den amerikanske administrasjonen pekt i retning av et ønske om å endre dollarens rolle som global reservevaluta. Vi har tidligere skrevet om den såkalte Mar-a-Lago-Accord, med ingredienser som tariffer, skattlegging av utenlandsk eierskap i USA, tvungen konvertering av amerikansk statsgjeld og å redusere Feds uavhengighet. 

I våre oppdaterte prognoser drister vi oss til å gjøre noen sentrale forutsetninger. Vi tror ikke på noe brått skift i bruken av dollar. For det første skyldes det at den amerikanske administrasjonen virker å ta tilbakemeldinger, slik vi så med 90-dagers utsettelse og lavere tariffer i enkelte handelsavtaler. For det andre, tror vi USA ønsker fordelene ved en reservevaluta, som lavere renter og muligheten til å pålegge andre land amerikansk politikk (som f.eks. ‘secondary tariffs’). For det tredje, vi tror ikke Kina ønsker å overta dollarens rolle, men heller at internasjonalisering av yuanen handler om beredskap. Og sist, at om vi får rett i at vekstbremsen ikke blir så alvorlig, så vil også de strukturelle bekymringene avta. 

Det betyr imidlertid ikke at vi ikke anerkjenner at usikkerheten er større enn normalt. For det helt klart store, betydningsfulle brikker i spill. Vi har sett enkelte tegn på repatriering, at utlendinger selger noe av sine USD-eiendeler. Og vi tror noen vurderinger behovet for å valutasikre disse eiendelene. Begge deler trekker i retning en videre dollarsvekkelse. Når vi har justert EURUSD-prognosen vår til 1,15 på 12 måneders sikt, skyldes det nettopp disse faktorene. Samtidig tror vi det er faktorer som vil begrense dollarsvekkelsen. Få utlendinger ønsker å se at verdien av alt de allerede eier i USD faller. Dessuten har avkastningen i USA vært overlegen de siste årene, og en ny administrasjon endrer ikke nødvendigvis på det. Videre har indeks-forvaltning vokst mye de siste årene, og vil skape underliggende etterspørsel etter USD-eiendeler gitt at USA utgjør en stor andel av de fleste globale indekser. Sist, så vil det høye rentenivået i USD bety at det for mange utlendinger er dyrt å valutasikre.