Dollaren fortsetter å hente seg inn

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av rente- og valutaanalytiker Ingvild Borgen Gjerde: 

Mens det var de europeiske børsene som falt aller mest på mandag, med Stoxx600-indeksen ned hele 3,2 prosent, var gjeninnhentingen her imidlertid begrenset i går, med Stoxx600 opp bare 0,2 prosent. Den amerikanske børsen var derimot mindre preget av coronafrykten på mandag, og steg også betydelig mer enn børsene i Europa i går, med S&P500 opp 1,1 prosent, og teknologiindeksen Nasdaq opp 1,7 prosent.

Tech drar opp

Nok en gang var det altså de store teknologiselskapene i USA som drev opp børsene der relativt til i resten av verden, noe som har preget hele børsoppgangen siden mars. At disse selskapene stiger i verdi har mer å gjøre med at rentene har falt, og at de blir sett på som relative vinnere under koronakrisen, enn at investorene har blitt mer optimistiske. Snarer tvert imot.

Utviklingen i år kan heller tyde på at investorene søker seg til disse selskapene nettopp når de blir mer pessimistiske med hensyn til koronaviruset og de økonomiske utsiktene. Dette kan altså forklare den kraftige oppgangen i Nasdaq i går, mens markedene for øvrig fortsatt var preget av forsiktighet.

Dollar styrker seg

Det er flere tegn på at risikoviljen blant investorene ikke hentet seg inn igjen i takt med aksjeoppgangen i USA i går, blant annet at rentene på amerikanske statsobligasjoner fortsatte å tikke nedover, og at den amerikanske dollaren fortsatte å styrke seg. Etter å ha styrket seg 1 prosent mot euroen på mandag, styrket dollaren seg ytterligere 0,3 prosent i går, noe som tok EURUSD-kursen ned til 1.1706 ved handleslutt, det laveste nivået siden slutten av juli.  

«Short-squeeze»

Mens flukt til trygge havner og lavere risikovilje trigget dollarstyrkingen på mandag, kan den videre oppgangen skyldes at mange investorer har vært posisjonert for en ytterligere dollarsvekkelse, noe som har gitt en såkalt «short-squeeze» i markedet. Dette innebærer at investorer som har lånt dollar og solgt videre, med håp om å kjøpe disse tilbake på et senere tidspunkt til en lavere verdi, har måttet gå ut av disse posisjonene fordi dollaren gikk i motsatt retning, og for å begrense tap må de kjøpe dollar tilbake. Det bidrar til styrkingen.

Dollar, euro og renter

Når det er sagt er det helt tydelig at de fundamentale faktorene som drev dollaren svakere i sommer ikke har den samme virkningen nå. Vi mener at en viktig forklaring på dollarsvekkelsen var nettopp styrkingen av euroen, drevet av den positive politiske utviklingen i EU i sommer. Dette var ikke ventet å bidra til en ytterligere eurostyrking, og dermed dollarsvekkelse, fremover.

Det kraftige fallet

En annen viktig forklaring på dollarsvekkelsen siden mai er det kraftige fallet i amerikanske renter relativt til de i eurosonene. Ettersom rentene i USA nå har kommet ned til nær null, er det også begrenset hvor mye mer dette kan bidra til å trekke dollaren svakere. Dette er de to viktigste grunnene til at vi ikke har ventet at dollaren skulle fortsette å svekke seg med samme fart fremover. For mer detaljer, se denne Market Matters fra august.

Massivt budsjettunderskudd

Andre faktorer som kunne tenkes å bidra til et fortsatt negativt sentiment mot dollaren, er den kraftige økningen i det amerikanske budsjettunderskuddet, politisk usikkerhet, og økt skepsis til dollarens fremtidige status som verdens reservevaluta. Et slikt vedvarende negativt sentiment er grunnen til at vi har trodd på videre, dog mer moderat, dollarsvekkelse fremover.

Utviklingen i det siste antyder imidlertid at disse faktorene kanskje er litt overdrevet, og at det fortsatt ikke er noen tvil om hvilken valuta investorene foretrekker når det stormer i markedet. Selv om vi ikke ser for oss en korreksjon av betydning i aksjemarkedet fremover, er det mye som tyder på at sentimentet vil forbli litt mer forsiktig, som følge av den vedvarende usikre smittesituasjonen og det kommende presidentvalget i USA. Det fordrer en revurdering av utsiktene fremover, der dollaren nok ikke ligger an til å fortsette å svekke seg så mye som vi tidligere har tenkt.

Den store PMI-dagen

Etter en stille uke så langt tar det seg opp i dag med hensyn til publisering av nøkkeltall, ettersom det er den store PMI-dagen i Europa. Forhåndsestimater på PMI-er, det vil si innkjøpssjefsindekser, for både Eurosonen og Storbritannia for september publiseres i dag, og det ventes en marginal bedring i indeksene fra eurosonene, mens de fra Storbritannia ventes å komme ned, etter kraftig oppgang i august.